Russland skal ha kjøpt over 100 tankskip anonymt for å unngå sanksjoner mot oljeeksport. Tankskipene er i dårlig stand og er uforsikret. Har regjeringen oversikt over om noen av disse tankskipene …

Russland skal ha kjøpt over 100 tankskip anonymt for å unngå sanksjoner mot oljeeksport. Tankskipene er i dårlig stand og er uforsikret.
Har regjeringen oversikt over om noen av disse tankskipene seiler langs norskekysten og hvilke beredskapsmessige tiltak er truffet mot eventuelle oljeutslipp fra slike skip dersom de skulle grunnstøte i nærheten av norskekysten?

Financial Times og andre medier har meldt om at over 100 tankskip er kjøpt anonymt de siste årene. Saken oppsummeres i en artikkel i Finansavisen datert 4. desember. Det antas at Russland står bak oppkjøpene og at skipene inngår i aktivitet for å eksportere russisk olje og omgå sanksjonsregimet mot russisk oljeeksport. Det er nylig bestemt et pristak på russisk sjøbåren råolje av G7 pluss Australia, noe som EU og Norge slutter seg til. Pristaket trer i kraft 5. desember og det innebærer at kjøpere av russisk olje til over 60 dollar fatet ikke får sjøforsikring, handelsfinansiering eller andre tjenester man vanligvis vil ha tilgang til.
Dette kan innebære at over 100 år gamle tankskip lastet med råolje og uten forsikring seiler 12 nautiske mil eller mer ut fra norskekysten. Selv om de skulle følge ei leie litt lengre ut er det likevel betydelige miljøutfordringer knyttet til en eventuell grunnstøting. Værforholdene er tidvis svært ugunstige og kysten langs Nord-Norge er særlig utsatt.
Det legges til grunn at norske myndigheter har gjort en grundig risikovurdering knyttet til denne situasjonen, har kartlagt omfanget av slik skipstrafikk langs norskekysten, har økt beredskapen, og truffet tiltak for å redusere faren for oljesøl knyttet til slik transport.

Norge har god oversikt over petroleumsrelatert sjøtrafikk til og fra Russland, som seiler gjennom våre sjøområder. Det er så langt ikke observert en økning i antall eldre tankskip som seiler langs Norskekysten. Samtidig følger myndighetene situasjonen nøye.
Vardø sjøtrafikksentral overvåker kontinuerlig all tankskip- og annen risikotrafikk langs hele Norskekysten og havområdet rundt Svalbard. Overvåkningen utføres både ved hjelp av radar og det automatiske skipsidentifikasjonssystemet AIS. I tillegg er all risikotrafikk, inklusive tankskip, pliktige til å avgi rapport i skipsrapporteringssystemet Barents Ship Reporting System (Barents SRS) før innseiling i området mellom Lofoten og grenselinjen mellom Norge og Russland.
Videre er det opprettet trafikkseparasjonssystemer og anbefalte seilingsleder på strekningene Vardø – Røst (i tillegg til Runde – Utsira og Egersund – Risør). Disse tiltakene reduserer sannsynligheten for kollisjoner og grunnstøtinger, og gjør det enklere for sjøtrafikksentralene å oppdage avvik og avverge ulykker.
Kystverket er på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet delegert myndighet for å ivareta beredskapen mot akutt forurensning langs kysten. Ansvaret innebærer både forebygging og aksjonering ved akutt forurensning. Kystverket har 15 oljeverndepoter langs norskekysten. Depotene et utstyrt med oljelenser, oljeopptakere, strandrense- og nødlosseutstyr. Både Kystverkets egne fartøy, som er i arbeid langs hele kysten, og Kystvaktens fartøy er utrustet med oljevernutstyr og har et trenet mannskap. I tillegg har Kystverket avtaler med andre typer fartøy langs kysten som kan bistå i en aksjon om nødvendig.
Kystverket har også ansvar for den statlige slepeberedskapen. Slepeberedskapen styres av Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø. Når det er behov for å bruke statlig slepeberedskap, skal Vardø sjøtrafikksentral varsle Kystvakten. Kystvakten vil så dedikere fartøy til oppdraget. Avtalen mellom Kystverket og Kystvakten innebærer en risikobasert tilnærming til posisjonering og mobilisering av statlige slepekapasiteter. Det gjøres dag til dag-analyser av risikobildet langs kysten.
I utgangspunktet er det ansvarlig forurenser som har tiltaksplikt ved akutt forurensning. Dersom den ansvarlige ikke kan eller vil gjennomføre nødvendige tiltak, vil det offentlige, ved Kystverket, ta over. Ved hendelser som medfører fare for et større tilfelle av akutt forurensning, kan Kystverket bestemme at staten skal lede håndteringen av aksjonen. Det betyr at Kystverket tar ansvaret for å lede aksjoneringen både på sjø og i strandsonen. Nødvendige tiltak vil blant annet være tiltak for å hindre at fare for akutt forurensning utvikler seg til faktisk forurensning. Har forurensning inntrådt, vil nødvendige tiltak bestå i å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen. Kystverket har en døgnkontinuerlig beredskapsvaktordning som mottar varsler om akutt forurensning, eller fare for akutt forurensning, og som kan iverksette tiltak.