Synes justisministeren det er rimelig at en 83 år gammel kvinne med japansk statsborgerskap, som har vært gift med sin norske ektemann i 45 år til han døde i 2009 og som har bodd fast i Norge siden …

Synes justisministeren det er rimelig at en 83 år gammel kvinne med japansk statsborgerskap, som har vært gift med sin norske ektemann i 45 år til han døde i 2009 og som har bodd fast i Norge siden 2008, må forlate sin norske datter og norske barnebarn og forlate Norge, fordi hun angivelig ikke har god nok forsikring?

Både VG og Stavanger Aftenblad beskriver saken til den eldre enken som nå bor sammen med sin norske datter i Stavanger, men som kastes ut fjerde juledag, om hun ikke frivillig forlater Norge.
UNE sier at avslaget skyldes at forsikringen hennes ikke er god nok.
83-åringen selv mener det er Norge hun er mest knyttet til, og at hun ønsker å være her de årene hun har igjen. Enken som er japansk statsborger, var i 45 år gift med sin norske ektemann. Deres fire barn er norske statsborgere.

Saken er oversendt til meg som ansvarlig statsråd for det aktuelle regelverket.
Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som etter utlendingsloven har myndighet til å avgjøre enkeltsaker. I tillegg er Utlendingsnemnda et uavhengig organ, og de kan ikke instrueres i spørsmål om lovtolkning. Verken jeg eller departementet kan foreta en vurdering av enkeltsaker, og jeg kan derfor ikke uttale meg om rimeligheten av den konkrete saken. Imidlertid kan jeg redegjøre for regelverket.
Etter hva jeg kjenner til, så gjelder saken en søknad om oppholdskort etter EØS-regelverket som familiemedlem til en norsk borger.
EUs direktiv om fri personbevegelighet regulerer oppholdsrett for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Direktivet er gjennomført i Norge i utlendingsloven kapittel 13 og utlendingsforskriften kapittel 19. Formålet med direktivet er at EØS-borgere skal kunne utøve sin rett til å flytte og oppholde seg i EØS-området. Fri bevegelighet av personer er en av de grunnleggende prinsippene i EØS-avtalen. For at EØS-borgere skal kunne benytte seg av denne rettigheten, har også familiemedlemmene fått en rett til opphold, uavhengig av statsborgerskap, på nærmere angitte vilkår.
I enkelte av oppholdsgrunnlagene er det blant annet et vilkår om at EØS-borgeren og medfølgende familiemedlemmer må ha en sykeforsikring. Begrunnelsen for vilkårene i direktivet, inkludert vilkåret om å ha en sykeforsikring, er at opphold etter direktivet ikke skal medføre en urimelig byrde på statenes velferdssystemer. Vilkårene for opphold kan også gjelde for norske borgere og deres familiemedlemmer når de har opparbeidet seg rettigheter gjennom EØS-regelverket.