Kan statsråden redegjøre for hvorfor bokførte verdier ligger til grunn for erstatningsordningen for pelserier og fôrkjøkken, og hvordan regjeringens foreslåtte kompensasjonsordning skal unngå urimelige utslag i utmåling og fordeling mellom de ulike anleggene?

Kan statsråden redegjøre for hvorfor bokførte verdier ligger til grunn for erstatningsordningen for pelserier og fôrkjøkken, og hvordan regjeringens foreslåtte kompensasjonsordning skal unngå urimelige utslag i utmåling og fordeling mellom de ulike anleggene?

Stortinget har bedt regjeringen om å fremme en tilskuddsordning for opprydding og sanering, og en erstatningsordning for maskiner og utstyr til pelserier og fôrkjøkken som en del av erstatningsordningen som følge av forbudet mot pelsdyrhold. Det ble i tillegg lagt til en flertallsmerknad om «at det bør stilles midler til rådighet som kan bidra til å restrukturere byggene og maksimere gjenbruksverdier ved disse anleggene».
Departementet har lagt til grunn at erstatningsordningen for pelseri og fôrkjøkken skal baseres på de bokførte verdiene i anleggene. Bokførte verdier er kun en regnskapsmessig størrelse. På grunn av førende avskrivningssatser for maskiner og utstyr reflekterer dette i svært liten grad den reelle restverdien av maskiner og utstyr.
De bokførte verdiene er derfor et svært dårlig grunnlag for å utarbeide en erstatningsordning, slik Stortinget har bedt om. Eksempelvis har et fôrkjøkken på 8 000 kvm, med store spesialiserte maskiner og utstyr, kun 700 000 kr i bokførte verdier. Til sammenligning har et lite pelseri, som er en brøkdel av størrelsen til et fôrkjøkken med færre og mindre maskiner, 800 000 kr i bokførte verdier. I regjeringens forslag vil pelseriet få utbetalt en større kompensasjon enn fôrlaget på 8 000 kvm.
Konsekvensen av å legge bokførte verdier til grunn er at det vil bli svært urimelige utslag ved at anleggene får utmålt svært ulik og misvisende erstatning.
Pelserier og fôrlag har selv kartlagt nyprisen på investeringene som skal erstattes til rundt 200 millioner kroner.

De aktuelle virksomhetene er i hovedsak eid av pelsdyroppdrettere og har gjennomgående hatt lav lønnsomhet. Pelsdyroppdrettere som er medeiere i pelsingsanlegg, blir delvis kompensert for kapitalverdier i pelsingsanleggene gjennom et eget tillegg i bruksverdiberegningen. Pelsdyroppdretterne har trolig hatt nytte av den gjennomgående lave lønnsomheten hos fôrprodusentene gjennom lavere fôrkostnader, noe som i sin tur fører til høyere erstatning etter bruksverdi for dem.
Stortinget har i sitt anmodningsvedtak bedt om en erstatningsordning for maskiner og utstyr som er spesialisert til driften av fôrkjøkken og pelserier, og som er uten restverdi som følge av forbudet mot pelsdyrhold.
En kompensasjonsordning som tar utgangspunkt i bokførte verdier kan ha sine svakheter, men jeg kan ikke se at aktuelle alternative utmålingsmetoder nødvendigvis ville gi en riktigere eller bedre fordeling av kompensasjonen mellom de ulike anleggene. Eventuell alternativ utmåling av kompensasjon for maskiner og utstyr kunne ha tatt utgangspunkt i salgsverdi eller det bidraget de aktuelle maskiner og utstyr gir til anleggenes bruksverdi. Salgsverdi er ikke et egnet kriterium, ettersom det er maskiner og utstyr uten restverdi som skal kompenseres. Det er heller ikke åpenbart at en bruksverdiberegning ville gitt grunnlag for erstatning for maskiner og utstyr i alle anleggene, blant annet fordi det finnes eksempel på anlegg med betydelig negativt årlig driftsresultat over år.
I utgangspunktet mener jeg det er grunn til å vise måtehold når det gjelder nivået på økonomisk kompensasjon til pelserier og fôrkjøkken da disse virksomhetene er de eneste leverandørene av varer og tjenester til pelsdyroppdrettere som får økonomisk kompensasjon i forbindelse med forbudet mot hold av pelsdyr.
Min vurdering er at det er lagt opp til en fornuftig oppfølging av anmodningsvedtaket med en rimelig samlet økonomisk ramme for kompensasjonen. Jeg har redegjort for oppfølgingen i Prop. 1 S (2022-2023). Stortinget er dermed gitt mulighet til å gjøre sin vurdering av om oppfølgingen vurderes som tilfredsstillende.