Hvor langt har man kommet i arbeidet med å bedre krisesentertilbudet til den samiske befolkningen i tråd med vedtaket fattet i mai?

Hvor langt har man kommet i arbeidet med å bedre krisesentertilbudet til den samiske befolkningen i tråd med vedtaket fattet i mai?

Ved behandlingen av Rødts representantforslag om å styrke krisesentertilbudet i hele landet vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen se til at krisesentertilbudet til den samiske urbefolkningen bedres, og orientere Stortinget på egnet vis»

Den samiske urbefolkningen har siden man la ned krisesenteret i Karasjok i 2019 vært uten et tilpasset krisesentertilbud.

Eg er einig med representanten i at det er viktig å få på plass eit tenleg krisesentertilbod for den samiske befolkninga. Eg viser til Prop. 1 S (2022-2023) for Barne- og familiedepartementet og omtale av oppmodingsvedtaket det vert vist til (side 23). Karasjok kommune gav KPMG i oppdrag å identifisere og vurdere ulike modellar for eit krisesentertilbod for innbyggjarane i Karasjok. KPMG har nyleg levert sin rapport. Rapporten er ikkje offentleggjort ennå og kommunestyret i Karasjok planlegg å behandle han innan utgangen av året. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil fortsette å tilby fagleg støtte til kommunen i arbeidet med å styrkje krisesentertilbodet i området.
Eg viser òg til at departementet utarbeider eit høyringsnotat om endringar i krisesenterlova og utvikling av krisesentertilbodet. Notatet skal vere klart i løpet av 2023. Høyringsnotatet skal mellom anna omhandle utfordringane med krisesentertilbodet for den samiske befolkninga.