Slik vi har forstått det arbeides det med nytt skiltregelverk/endringer i skiltnormalen. Mange steder er det stor tetthet mellom ulike trafikkskilt. Vil statsråden vurdere om regelverket kan ta …

Slik vi har forstått det arbeides det med nytt skiltregelverk/endringer i skiltnormalen. Mange steder er det stor tetthet mellom ulike trafikkskilt.
Vil statsråden vurdere om regelverket kan ta hensyn til spesielt verneverdige steder, ved for eksempel at det brukes mindre skilt, skilt i andre farger og at det tas større hensyn til miljøet rundt og kulturverdier når skilt henges opp?

Jeg viser til at regelverket for skilting i dag tar hensyn både til miljøet, omgivelser og til spesielt verneverdige steder.
I vegnormalen N300 er det gitt bestemmelser om valg av ulike skiltstørrelser. Valg av skiltstørrelse gjøres ut fra vurderinger av fartsnivå, veistandard og omgivelser. Et trafikkskilt skal overbringe et budskap til trafikantene, og budskapet skal resultere i en ønsket adferd eller handling. Hvis dette skal fungere, må trafikantene kunne oppdage skiltet, oppfatte og forstå budskapet, tro på og respektere skiltingen, samt vurdere og reagere på skiltbudskapet.
I gjeldende N300 framgår det at hensynet til miljøet også er et forhold det kan tas hensyn til ifm. skilting. I Del 1, 1-2.1 Grunnleggende krav og prinsipper, står bl.a. følgende:

«Hensyn til det visuelle miljø
Hensynet til det visuelle miljø tilsier færrest mulig skilt. De skilt som er nødvendige, må tilpasses omgivelsene på best mulig måte med hensyn til utforming, størrelse, plassering og oppsettingsutstyr, samtidig som de grunnleggende krav til synbarhet og lesbarhet må oppfylles.
Gode estetiske løsninger finnes ved å se skiltene som en del av helheten i veg- og gatebildet på det aktuelle sted, der landskapets skala, natur og utsikt, bebyggelse og gateutforming er med i vurderingen av hvilke skilt som er nødvendige, hvor store de bør være og hvordan de bør plasseres og settes opp.»

N300 åpner for at hensyn til miljø og omgivelser kan tilsi reduserte skiltstørrelser. I standarden er det åpnet opp for at skilt 729 «Gate-/vegnavn» kan gis en annen utforming enn den som er vist i skiltforskriften. Her står bl.a. følgende:

«I eldre byområder med tradisjon for annen utforming av gatenavnskilt, eller hvor det av antikvariske årsaker er ønskelig med en annen utforming, kan alternativ utforming av skilt 729 godkjennes av Vegdirektoratet etter søknad fra kommunen.»

Det kan også søkes om unntak fra bestemmelsene i N300 i konkrete tilfeller.
Når det gjelder fargebruken på offentlige trafikkskilt, er denne fastsatt i skiltforskriften, som bl.a. er basert på internasjonale regler. Dette er viktig for å sikre enhetlig kommunikasjon til trafikantene. Eksempelvis skal forbudsskilt være runde og ha rød bord. Dette innebærer at vi for mange typer trafikkskilt ikke står fritt til å bestemme farge.
Det er ellers riktig at Statens vegvesen jobber med å revidere og digitalisere vegnormalen N300 (Trafikkskilt). Forenkling og tydeliggjøring har vært prioritert. Muligheten til å ta spesielle hensyn når dette er nødvendig vil videreføres.