Når regjeringen vet at så mange med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet, og vet at behovet for VTA-plasser er så stort, hvorfor velger man da å ikke prioritere en eneste ny VTA-plass?

Når regjeringen vet at så mange med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet, og vet at behovet for VTA-plasser er så stort, hvorfor velger man da å ikke prioritere en eneste ny VTA-plass?

Under Solberg-regjeringen ble antall VTA-plasser økt med nærmere 3000. I 2021 la Høyre videre frem forslag om en opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). I den forbindelse fikk vi blant annet flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i skjermet og ordinær virksomhet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023».

I statsbudsjettet svarer regjeringen at for å opprettholde samme forhold mellom målgruppen og antall VTA-plasser, trengs om lag 1 900 nye plasser årlig fram 2025.
Jeg har forståelse for at vi står i krevende tider og at det er mange formål man skal finne plass til i et statsbudsjett. Samtidig er det underlig at regjeringen ikke klarer å levere en eneste ny plass, når man selv slår fast at behovet er så enormt. Å få folk i jobb burde jo være en av de viktigste prioriteringene.
Jeg håper regjeringens budsjettpartner klarer å forhandle inn flere VTA-jobber, men uavhengig av om det kommer et forhandlingsresultat mens dette spørsmålet er til behandling, ønsker jeg svar på hvorfor regjeringen ikke valgte å prioritere flere VTA-plasser i sitt forslag.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et viktig arbeidsmarkedstiltak for uføretrygdede med behov for tett oppfølging og spesiell tilrettelegging. Noe av det første regjeringen gjorde etter at den tiltrådte, var å styrke VTA med 38,5 millioner kroner, tilsvarende om lag 250 nye plasser, ut over forrige regjerings budsjettforslag for 2022. Regjeringen har videre signalisert i Hurdalsplattformen at den ønsker å styrke ordninger som kvalifiseringsprogrammet, arbeidsforberedende trening og VTA, og gjøre dem tilgjengelig for flere.
Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak av 2. mars 2022 nr. 406 og 408 gjennom å be Arbeids- og velferdsdirektoratet anslå behovet for nye plasser i varig tilrettelagt arbeid de nærmeste årene. Direktoratets anslag ble rapportert til Stortinget i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, Prop 1 S (2022–2023). Arbeids- og velferdsetaten anslår, avhengig av fremgangsmåte, et behov for mellom 900 og 1900 nye plasser årlig fram til 2025. Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker at estimatene er usikre.
I år har det vært særlig krevende å finne rom for nye tiltak. Budsjettet for 2023 er et budsjett for trygg økonomisk styring i en urolig tid. Prisveksten på varer og tjenester er høy, og energikrisen på kontinentet har gitt rekordhøye strømpriser. Fra oktober i fjor til oktober i år har konsumprisene steget med 7,5 prosent. Det skaper store utfordringer for mange, og det er viktig å få inflasjonen under kontroll. Norges Bank har økt styringsrenten for å bremse inflasjonen, men dersom rentene økes for mye kan det skape problemer for låntakerne og bremse næringslivets investeringsvilje. For å unngå dette må pengepolitikken og finanspolitikken virke sammen. Det tilsier tilbakeholdenhet når det gjelder de statlige utgiftene i 2023.
Derfor har det ikke vært mulig å finansiere alle gode formål i 2023. Vi har prioritert en ny ungdomsgaranti for å sikre at flere unge kommer i arbeid eller utdanning fremfor å bli stående utenfor. Vi vil også styrke individuell jobbstøtte, slik at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer kan delta i arbeidslivet. I tillegg vil vi sette i gang et forsøk med tettere oppfølging av deltakerne i VTA i ordinært arbeidsliv. Så må vi komme tilbake til muligheten for flere VTA-plasser i senere budsjetter.