Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren, som er godt kjent med mitt engasjement for ny barnelov og en annen type krise som rammer mange barn og familier, nemlig samværssabotasje. I oktober …

Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren, som er godt kjent med mitt engasjement for ny barnelov og en annen type krise som rammer mange barn og familier, nemlig samværssabotasje.

I oktober 2020 framsatte jeg og Fremskrittspartiet et representantforslag som nettopp tok opp i seg en del av denne problematikken. Selv om flere av Fremskrittspartiets forslag ble nedstemt, fikk vi faktisk til to vedtak fra et samlet storting. Det var om å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, og å utrede om det er behov for å gjøre justeringer i bidragsreglene for å sikre at økonomi ikke blir en drivende faktor for samværshindring.

Nå er det imidlertid et og et halvt år siden NOU-en Ny barnelov – Til barnets beste var på høring. Folk er utålmodige, og dette er en sak jeg fremdeles får veldig mange henvendelser om. Samværssabotasje er, som statsråden er klar over, et veldig alvorlig samfunnsproblem som rammer foreldre og ikke minst unger. For dem det gjelder, er uker, måneder og – verst tenkelig – år en forferdelig påkjenning. Derfor er jeg utålmodig på vegne av alle dem det rammer. Da jeg stilte et lignende skriftlig spørsmål i mars i år, fikk jeg til svar at departementet var i full gang med dette arbeidet.

Det er imidlertid nå åtte måneder siden. Barn og foreldre har ventet lenge nok. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke ambisjoner har man egentlig for arbeidet med ny barnelov, og kan statsråden forklare hva som er årsaken til at dette arbeidet drar så langt ut i tid?