I går kveld kom nyheten om missilnedslag i Polen, og selv om situasjonen fortsatt er uavklart, er meldingene fra NATO akkurat nå at det ser ut til, iallfall foreløpig, at analysen er at dette ikke …

I går kveld kom nyheten om missilnedslag i Polen, og selv om situasjonen fortsatt er uavklart, er meldingene fra NATO akkurat nå at det ser ut til, iallfall foreløpig, at analysen er at dette ikke var en villet handling. Uansett understreker dette alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå har med krig i Europa.

Fredag ettermiddag la regjeringa fram mandatet for det nye fagmilitære rådet forsvarssjefen skal levere til våren. Der er selvfølgelig bakteppet også den klart forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi har for første gang på svært mange år en hevet beredskap i Norge, og ikke minst er det en situasjon vi antar kommer til å vedvare.

Regjeringen tar i mandatet utgangspunkt i tre ulike utviklingsbaner for forsvarssektoren. I en av disse utviklingsbanene, den som står omtalt først av de tre, ønsker regjeringen å få utredet «en utviklingsretning med et bevilgningsnivå lavere enn forutsatt i vedtatt langtidsplan». Det er en relativt tydelig beskjed, og den går også helt på tvers av det som har vært beskjeden til forsvarssjefen i de to siste mandatene for å lage ny langtidsplan. Da har forutsetningen vært økte bevilgningsnivåer.

Hvorfor går regjeringen i gang med å utrede kutt i forsvarsbudsjettet og et lavere ambisjonsnivå for Forsvaret?