Mener statsråden at fylkeskommunene har bedre forutsetninger enn kommunene til å vurdere hvor mange kommunene kan bosette?

Mener statsråden at fylkeskommunene har bedre forutsetninger enn kommunene til å vurdere hvor mange kommunene kan bosette?

Endringene i integreringsloven ga fylkeskommunene i oppgave å anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune. Tilbakemeldingene undertegnede har mottatt er at fylkeskommunen har lite å tilføre til bosettingsprosessen da den enkelte kommunen som står for bosettingen best kjenner egen kommunes bosettingskapasitet. Selv om den enkelte kommune selv fatter vedtak om antall de vil bosette, så skapes det fort feilaktige forventninger når fylkeskommunen skal komme med slike anbefalinger.

I henhold til Samarbeidsavtale om mottak og bosetting av flyktninger mellom KS, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (2022-2025) fastsetter Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting behovet for bosettingsplasser i kommunene kommende år.
På regionalt nivå har fylkeskommunen fra og med 1. januar 2020 fått i oppgave å anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket. Anbefalingen skal ta utgangspunkt i anmodningstall fra Nasjonalt utvalg og være basert på nasjonale føringer, herunder et sett av kriterier. Fylkeskommunen skal i sin anbefaling legge vekt på regionale planer for kvalifisering av innvandrere, samt fylkeskommunens kjennskap til regionen og den enkelte kommune. Det skal legges størst vekt på kommunens kapasitet og tjenestetilbudet i regionen.
Fylkeskommunene og KS gir anbefalingen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som har det statlige ansvaret for å bosette flyktninger i samarbeid med kommunene.
IMDi anmoder deretter kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger. Anmodningen behandles i kommunestyrene. Kommunen beslutter om den vil bosette, og antall flyktninger som kommunen ønsker å bosette i løpet av et år. Det er med andre ord hver enkelt kommune som selv vurderer hvor mange flyktninger kommunen kan bosette.