Skriftlig spørsmål nr. 424 · 2022-2023
Kan statsråden gi en samlet oppstilling av utslippskuttene regjeringen legger frem i statsbudsjettet, tilsvarende 500 000 tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor i 2023, slik det refereres i Grønn bok?
Sofie Høgestøl (V) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, 17. november 2022. Svaret kom 24. november 2022.
- Fra
- Sofie Høgestøl (V)
- Til
- Klima- og miljøministeren · Espen Barth Eide
- Datert
- 17. november 2022
- Besvart
- 24. november 2022
Spørsmål
Kan statsråden gi en samlet oppstilling av utslippskuttene regjeringen legger frem i statsbudsjettet, tilsvarende 500 000 tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor i 2023, slik det refereres i Grønn bok?
Begrunnelse
I 2023 er utslippsbudsjettet under avtalen Norge har med EU på 23,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor. Med en videreføring av dagens politikk er utslippene ventet å være 23,9 mill. tonn i 2023. Regjeringen refererer i Grønn bok at deres grep reduserer utslippene med opp mot 0,5 tonn CO2-ekvivalenter i 2023.
Svar
Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide, 24. november 2022
I kapittel 5 av Regjeringens klimastatus og -plan fremgår det at de effektberegnede klimavirkemidlene i forslaget fra regjeringen til statsbudsjett for 2023 er beregnet til å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med opp mot 0,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2023. Videre fremgår det at regjeringen i tillegg til forslagene i budsjettet arbeider med ytterligere virkemiddel og politikk som kan bidra til å redusere utslipp i 2023 med 0,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter utover det.
Det er stor usikkerhet knyttet til utslippsutviklingen og effekten av klimavirkemidler i årene frem mot 2030. På kort sikt påvirkes utslipp betydelig av aktiviteten i økonomien og konjunktursvingninger. På lengre sikt er endringer i rammebetingelser og teknologiutvikling også svært viktig. Totalen på 0,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter er basert på estimater for ulike klimavirkemidler med tilhørende antagelser og er derfor usikre. Pga. usikkerheter i estimatene ble effekten ikke brutt ned i Regjeringens klimastatus og -plan, men under gis mer detaljer.
Regjeringen har foreslått å øke omsetningskrav til biodrivstoff i veitrafikk til 17 pst. fra 1. januar 2023, med delkrav på 12,5 pst. for avansert biodrivstoff. Regjeringen har også foreslått fra 1. januar 2023 å innføre et omsetningskrav til avansert biodrivstoff for ikke-veigående maskiner med 7 pst. i 2023, og dette skal trappes opp til 10 pst. i 2024. Disse to forslagene gir en estimert utslippseffekt på 0,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2023.
Regjeringen har foreslått å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til 952 kr/tonn fra 1. januar 2023. Dette gir en anslått effekt på 0,1 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2023, korrigert for endringene i grunnavgiften og veibruksavgiften.
I tillegg foreslår Regjeringen en samlet bevilgning til Bionova på 87,5 mill. kroner for 2023. I Regjeringens klimastatus og -plan legges det til grunn at Bionova gradvis kan bidra til å redusere utslippene i jordbrukssektoren med opptil 0,6 mill. tonn fram mot 2030. Den økte bevilgningen til Bionova anslås også å kunne gi noe reduserte utslipp i 2023, men pga. stor usikkerhet inngår ikke dette i den anslåtte utslippsreduksjonen for 2023.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Sofie Høgestøl →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.