Kan statsråden redegjøre for hvor store samlede beredskapslagrene Norge har av bensin, autodiesel, anleggsdiesel, lett fyringsolje, fyringsparafin, jetdrivstoff, marine gassoljer, tungdestillat, og tungolje?

Kan statsråden redegjøre for hvor store samlede beredskapslagrene Norge har av bensin, autodiesel, anleggsdiesel, lett fyringsolje, fyringsparafin, jetdrivstoff, marine gassoljer, tungdestillat, og tungolje?

Norske myndigheter har gjennom lov og forskrift pålagt selskaper som produserer eller importerer petroleumsprodukter å holde beredskapslager. Disse lagrene tilsvarer 20 dagers forbruk i Norge. Dette kommer i tillegg til selskapenes eventuelle kommersielle lagre.
Lagringsplikten gjelder for selskaper som produserer eller importerer lagringspliktige produkter i landet på til sammen 10 000 m3 eller mer. Beredskapslagerkravet fastsettes årlig basert på mengden produkt selskapene har produsert og/eller importert foregående år. Hvert år rapporterer derfor de lagringspliktige selskapene produksjons- og importtall i kategoriene som favnes av forskriften, og som er gjengitt i spørsmål 314. Basert på disse tallene utregnes beredskapslagerplikten for kommende lagerår. Dette innebærer at de konkrete volumene som til enhver tid er på lager vil variere fra år til år, men tilsvarer imidlertid alltid 20 dagers forbruk basert på fjorårets import- og produksjonstall.
Beredskapslagrene kan benyttes til å sikre forsyninger til det norske markedet ved forstyrrelser i leveranser og som tilskudd til en samordnet krisehåndtering innenfor rammene av det Internasjonale energibyrået (IEA). Per i dag deltar Norge i en Collective Action sammen med våre partnerland i IEA for å dempe presset på drivstoffmarkedet. Norges bidrag til denne aksjonen innebærer at beredskapslagerkravet inntil videre er senket fra 20 til 17 dager. Når vi får signaler fra IEA om at det ikke lenger er behov for en slik kollektiv aksjon, vil beredskapslagerkravet oppjusteres til 20 dager igjen.