Vil statsråden ta initiativ for å styrke ansatte i NAV og andre offentlige servicefunksjoners strafferettslige vern mot vold og trusler?

Vil statsråden ta initiativ for å styrke ansatte i NAV og andre offentlige servicefunksjoners strafferettslige vern mot vold og trusler?

Det har over tid vært en bekymringsfull utvikling i antallet ansatte i NAV og andre offentlige servicefunksjoner som utsettes for vold og trusler på grunn av stilling. En undersøkelse fra april i år blant Fagforbundets organiserte i NAV, viser at 13 % har opplevd å bli utsatt for vold i forbindelse med stillingen sin og 67 % oppgir å ha mottatt trusler på jobb.
I dag starter rettssaken hvor en person står tiltalt for å ha angrepet to ansatte ved NAV Årstad i Bergen i september i fjor. Resultatet av angrepet er at den ene ansatte ble drept og den andre ble hardt skadet. Saken viser hva som i ytterste konsekvens kan bli resultatet av at ansatte i NAV og andre offentlige servicefunksjoner utsettes for vold på grunn av sin stilling.
Spørsmålsstiller mener dette er en utvikling som ikke kan aksepteres og at det er påkrevd med en kraftig reaksjon fra samfunnet, som tydeliggjør nulltoleranse mot at ansatte i offentlige servicefunksjoner utsettes for vold og trusler på grunn av sin stilling. Det bes derfor om en tilbakemelding på om statsråden vil ta initiativ for å skjerpe straffene for vold og trusler mot ansatte i NAV og andre offentlige servicefunksjoner.

Først vil jeg understreke at jeg deler representantens bekymring over utviklingen i antallet NAV-ansatte som utsettes for vold og trusler på grunn av sin stilling. I tillegg til den store påkjenningen det innebærer for den enkelte ansatte å bli utsatt for vold eller trusler, vil slike alvorlige hendelser også kunne ha større samfunnsmessige konsekvenser. Det kan gå utover de ansattes evne og vilje til å fatte vanskelige, men nødvendige beslutninger. Videre kan det virke negativt på evnen til å holde på viktig kompetanse og rekruttere nye medarbeidere.
I straffeloven er offentlige tjenestepersoner gitt et særskilt vern mot vold og trusler gjennom egne straffebestemmelser rettet mot slike handlinger. Formålet bak bestemmelsene er å beskytte offentlige tjenestepersoner i deres myndighetsutøvelse. Det strafferettslige vernet omfatter alle som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, herunder personer som er ansatt i NAV. I tillegg vil offentlige tjenestepersoner naturligvis være vernet av de alminnelige bestemmelsene i straffeloven om for eksempel voldslovbrudd.
I juni 2020 vedtok Stortinget flere lovendringer som hadde til formål å styrke det strafferettslige vernet for offentlige tjenestepersoner, se Prop. 66 L (2019–2020) kapittel 12. Det ble blant annet innført en ny bestemmelse i straffeloven § 155 a om grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson. Endringen innebar at strafferammen ble hevet fra tre til seks års fengsel for de groveste overtredelsene. Straffeloven § 155 om vold og trusler mot offentlig tjenesteperson ble også utvidet til å omfatte flere typer handlinger. Det er viktig at offentlige ansatte føler trygghet på jobb, og det er viktig og nødvendig at det reageres strengt mot straffbare handlinger som rammer offentlige ansatte.
Samlet sett mener jeg at offentlige tjenestepersoner, herunder ansatte i NAV, allerede har et sterkt strafferettslig vern mot vold og trusler på grunn av sin stilling. En ytterligere innskjerping fremstår i utgangspunktet ikke som et egnet virkemiddel for å forebygge og forhindre slike handlinger. Før man eventuelt vurderer en heving av strafferammene, bør man etter mitt syn se nærmere på andre tiltak som kan bidra til å forebygge volds- og trusselhendelser.