Kan statsråden bekrefte at det fremdeles er lovlig for norske forbrukere å benytte seg av utenlandske spilltilbud på internett?

Kan statsråden bekrefte at det fremdeles er lovlig for norske forbrukere å benytte seg av utenlandske spilltilbud på internett?

Nordmenn ligger i verdenstoppen når det kommer til bruk av internett og har svært stor kompetanse i å kjøpe varer og tjenester fra utlandet. Det gjør at forbrukerne velger den type tjeneste og kvalitet som passer best til dem, uavhengig av hvor leverandøren holder til. Dette gjelder også for pengespill og over halvparten av norske sports- og kasinospill på internett skjer hos utenlandske aktører.
Kulturdepartementet og daværende statsråd Abid Raja bekreftet i 2020 at det «ikke er forbudt å delta i pengespill som ikke har tillatelse i Norge» (Dokument nr. 15:596 (2020-2021). Dette har også blitt gjentatt av departementet ved en rekke andre anledninger.
Det vises også til Prop 220 L (2020-2021) om pengespill, avsnitt 7.1.4.1 side 47, avsnitt 4, hvor det står:

«Departementet foreslår ikke å innføre et forbud mot å delta i pengespill som ikke har tillatelse.»

Etter norsk pengespillov er det forbudt å tilby pengespill uten tillatelse i Norge. Årsaken til dette er de største pengespillene i Norge tilbys innenfor en enerettsmodell. Målet med enerettsmodellen er å kanalisere befolkningens spillelyst inn i ansvarlige spill underlagt offentlig kontroll med strenge ansvarlighetsverktøy. På den måten kan vi forebygge negative konsekvenser av pengespill og begrense omfanget av spilleproblemer til et minimum.
Utenlandske spillselskaper som retter sitt pengespilltilbud mot det norske markedet via internett, har ikke tillatelse etter norsk lov. Det er dermed forbudt å tilby disse spillene til det norske markedet. Til tross for dette, er det ikke forbudt for nordmenn å spille disse spillene. En av årsakene til det, er at vi ikke har sett det som hensiktsmessig å kriminalisere mennesker som kan ha spilleproblemer.
Enerettsmodellen er den modellen som i størst grad er egnet til å ivareta sårbare spillere. Den har også stor støtte fra frivilligheten, som gjennom sitt arbeid med mennesker med spilleproblemer, har god innsikt i hvilke problem pengespill kan by på og hvilke tiltak som kan begrense negative konsekvenser av pengespill. Enerettsmodellen sikrer at hensynet til sårbare spillere kommer foran hensynet til profitt.
I tillegg er en positiv bieffekt at enerettsmodellen årlig genererer flere milliarder kroner i inntekter til blant annet kultur og idrett. Dersom enerettsmodellen skulle bli erstattet av en såkalt lisensmodell der markedsaktørene ville være kommersielle spillselskaper, slik Fremskrittspartiet tar til orde for, er det først og fremst de med spilleproblemer samt norsk idrett og annen ideell virksomhet i Norge som taper mest.
Jeg vil derfor råde alle nordmenn til ikke å spille hos utenlandske pengespillselskaper. Disse selskapene er ikke underlagt de samme strenge ansvarlighetskravene som spillene til enerettstilbyderne i Norge.