Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 199 · 2022-2023

Kan statsråden garantere at saker om tilbakekall av statsborgerskap ikke vil bli nedprioritert som følge av statsbudsjettet for 2023?

Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 21. oktober 2022. Det ble besvart av arbeids- og inkluderingsministeren Marte Mjøs Persen. Svaret kom 31. oktober 2022.

Fra
Erlend Wiborg (FrP)
Til
Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
Besvart av
Arbeids- og inkluderingsministeren · Marte Mjøs Persen
Datert
21. oktober 2022
Besvart
31. oktober 2022

Spørsmål

Kan statsråden garantere at saker om tilbakekall av statsborgerskap ikke vil bli nedprioritert som følge av statsbudsjettet for 2023?

Begrunnelse

Det er i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslått at styrkingen for arbeid med saker som gjelder tilbakekall av statsborgerskap ikke videreføres. Det bes derfor om en garanti fra statsråden om at dette ikke innebærer at arbeidet med denne typen saker vil bli nedprioritert i 2023.

Svar

Arbeids- og inkluderingsministeren Marte Mjøs Persen, 31. oktober 2022

Endret regelverk for tilbakekall trådte i kraft 15. januar 2020. Blant annet ble det innført fri rettshjelp i form av fritt rettsråd uten behovsprøving ved forvaltningsbehandling av sakene og behandling av klagesaker i nemndmøte med personlig fremmøte i Utlendingsnemnda. Det ble også åpnet for at noen flere enn i dag kan få innvilget behovsprøvdfri sakførsel ved eventuell etterfølgende domstolsbehandling av Utlendingsnemndas vedtak.
I samsvar med Stortingets vedtak var saker om tilbakekall berostilt fra februar 2017 til januar 2020 i påvente av regelverksendringer. Dette førte til at restansen av ubehandlede saker var stor da nytt regelverk trådte i kraft.
Merutgiftene av regelverksendringene ble i Prop. 141 L (2018-2019) anslått å være totalt 98 mill. kroner de første fire årene, og 8 mill. kroner etter at restansene av saker om tilbakekall av statsborgerskap var behandlet. Som følge av dette ble det for 2020 bevilget 50 mill. kroner til styrket rettsikkerhet og nedbygging av restanser av saker om tilbakekall av statsborgerskap. Bevilgningen ble videreført i 2021 og 2022.
I samsvar med beregningen som ble gjort av økonomiske konsekvenser av lovendringene i Prop. 141 L (2018-2019), er det i budsjettet for 2023 foreslått å redusere den styrkede bevilgningen til saker om tilbakekall av statsborgerskap med 18,2 mill. kroner, slik at 9,7 mill. kroner av bevilgningen videreføres i 2023.
Utover bevilgningen som ble avsatt til formålet, er det ikke øremerket noe beløp til dette arbeidet. Det er likevel ressurser som brukes på tilbakekallssaker som går utover den øremerkede bevilgningen. Hvor stor ressursbruk som er hensiktsmessig vil blant annet avhenge av omfang av saker der tilbakekall er aktuelt, og omfanget og prioritering av andre sakstyper.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.