Skriftlig spørsmål nr. 173 · 2022-2023
Kan statsråden bekrefte at det anslås en realnedgang i utgiftene til forsvarsformål fra 2022 til 2023, og hva forklarer det store avviket mellom tallene i Prop. 1 S (2022-2023) Gul bok og tallene forsvarsministeren opererer med når bevilgningene til forsvarsformål omtales?
Ine Eriksen Søreide (H) stilte spørsmålet til forsvarsministeren, Bjørn Arild Gram, 19. oktober 2022. Svaret kom 28. oktober 2022.
- Fra
- Ine Eriksen Søreide (H)
- Til
- Forsvarsministeren · Bjørn Arild Gram
- Datert
- 19. oktober 2022
- Besvart
- 28. oktober 2022
Spørsmål
Kan statsråden bekrefte at det anslås en realnedgang i utgiftene til forsvarsformål fra 2022 til 2023, og hva forklarer det store avviket mellom tallene i Prop. 1 S (2022-2023) Gul bok og tallene forsvarsministeren opererer med når bevilgningene til forsvarsformål omtales?
Begrunnelse
På side 59 i Prop. 1 s (2022-2023) Gul bok viser regjeringen til at:
«Utgiftene til forsvarsformål anslås å gå ned med 0,2 pst. fra 2022 til 2023. Korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen viser utgiftene til forsvarsformål en nedgang på 0,9 pst. fra 2022 til 2023. Nedgangen skyldes i all hovedsak at de store, ettårige, utgiftene i 2022 ikke videreføres i 2023.»
Svar
Forsvarsministeren Bjørn Arild Gram, 28. oktober 2022
Regjeringen foreslår en samlet bevilgningsøkning på om lag 4,5 milliarder kroner til økt operativ evne i Forsvaret og til økt nasjonal militær beredskap. Nominelt øker forsvarsbudsjettet med 6,8 milliarder kroner, om lag 9,8 prosent fra saldert budsjett 2022 til budsjettforslaget for 2023.
Tallene i tabell 4.1, side 55, i Prop. 1 S (2022–2023) (Gul bok) er riktige. Bakgrunnen for disse tallene er at regjeringen økte forsvarsbudsjettet ekstraordinært i 2022 med 3 milliarder kroner i Prop. 78 S (2021–2022) der regjeringen svarer ut umiddelbare behov som følge av det russiske angrepet på Ukraina. I tillegg økte budsjettet med 1,7 milliarder kroner i følge med RNB og lønnskompensasjon. I alt en økning på 7,7 prosent. Den prosentvise økningen inkluderer ikke regjeringens forslag i Prop. 142 S (2021–2022) på 3 milliarder kroner ekstra i støtte til Ukraina. Hvis vi holder styrkingen i Prop. 78 S (2021–2022) i 2022 utenfor, altså 3 milliarder, ville realveksten vært 4,6 prosent. Merk at økningen på 400 mill. kroner til støtte til Ukraina gjennom den britiske mekanismen som Stortinget besluttet ifm. RNB 2022, ikke er med i regnestykket over.
Mange av tiltakene i Prop. 78 S (2021–2022) vil også ha effekt på forsvarsevnen i 2023. Det ble satt av i alt 350 mill. kroner til tiltak for å bedre evnen til alliert mottak. Denne oppgraderingen av infrastruktur har naturlig nok effekt også i 2023. Videre ble det satt av midler til å styrke lagerbeholdningene med personlig bekledning og utrustning, og reservedeler. I tillegg har vi satt av 800 mill. kroner til anskaffelse av ammunisjon og økt antall sonarbøyer. Alt dette er styrkinger vi tar med oss inn i 2023.
Tallene i Prop. 1 S (2022–2023) innebærer dermed ikke en svekkelse av forsvarsbudsjettet. Tvert imot er det et uttrykk for at forsvarsbudsjettet har blitt ekstraordinært styrket i 2022, med positive effekter også for 2023 og videre fremover.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ine Eriksen Søreide →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.