Etter ett år med rød-grønn regjering ligger skattene an til å øke med over 50 mrd. kr. Med det skattesjokket går regjeringen vekk fra den norske skattemodellen, der gode utredninger gir grunnlag for …

Etter ett år med rød-grønn regjering ligger skattene an til å øke med over 50 mrd. kr. Med det skattesjokket går regjeringen vekk fra den norske skattemodellen, der gode utredninger gir grunnlag for bred tilslutning og langsiktighet, så man unngår sjokk i økonomien. Fra bedrifter over hele landet hører vi om nedleggelser og problemer som følge av økende priser. Så sender altså finansministeren bedriftene tidenes skattesjokk. Det blir mindre lønnsomt å investere, mindre lønnsomt å ansette og mer usikkerhet om fremtiden.

Alt dette skjer på en måte som er helt ny i norsk politikk. Det utfordrer det fine med Norge, hvor det har vært forutsigbarhet og brede forlik rundt politiske beslutninger som endrer rammevilkårene for næringslivet. Til DN forteller sjefen for DNB Markets at det eneste investorer liker dårligere enn dårlige nyheter, er usikkerhet. Investorer vurderer å vekte seg ned i Norge, og hvis de skal stille med prosjektfinansiering for selskaper som ikke er på børsen, ønsker de nå høyere avkastning.

Store og drastiske endringer som kommer helt uten forvarsel, gir økt politisk risiko, og det skaper usikkerhet. Konsekvensen av dette kan bli at jobbskapere over hele landet må betale mer for å skaffe seg den finansieringen de trenger for å vokse, ansette flere og skape større verdier for fellesskapet.

Norge har med skiftende regjeringer ført en forutsigbar skatte- og næringspolitikk. Skattene våre har kanskje aldri vært lavest, men de har vært, relativt sett, stabile for næringslivet.

Mitt spørsmål går til finansministeren: Ser han at store og raske endringer i skattepolitikken øker den politiske risikoen og gjør det dyrere for arbeidsplasser landet rundt å skaffe finansiering?