Har statsråden feilinformert Stortinget i Prop. 1 S (2022-2023) eller i Stortingets spørretime 12. oktober 2022 om drivstoffavgiftene?

Har statsråden feilinformert Stortinget i Prop. 1 S (2022-2023) eller i Stortingets spørretime 12. oktober 2022 om drivstoffavgiftene?

I Stortingets spørretime onsdag 12. oktober hevdet statsråd Vedum at «Når det gjelder for eksempel drivstoffavgiftene så har vi redusert drivstoffavgiftene. Ganske kraftig har vi redusert drivstoffavgiftene». I Prop 1 S fremkommer det at de samlede avgiftene på bensin øker også for 2023.
Enten har statsråden informert feil i statsbudsjettet eller i Stortingets spørretime. Dette ønsker undertegnede en avklaring på. slik at vi vet hva som er fakta.

Bensin er kun ett av flere drivstoff og avgiftene på drivstoff omfatter flere avgifter, slik som veibruksavgift på drivstoff, grunnavgift på mineralolje og biodiesel og CO2-avgift på mineralske produkter. Når nivået på «drivstoffavgiftene» skal vurderes, bør en vurdere de samlede endringene i drivstoffavgiftene på alle drivstoff.

Skatte- og avgiftsendringer i budsjettåret måles ikke mot vedtatte satser året før, men mot et referansesystem for skatte- og avgiftssystemet for budsjettåret. Dette har vært en mangeårig praksis, som representanten Listhaug selv la til grunn da hun satt i regjering. Når det gjelder grunnavgiften som gjelder anleggsdiesel ble den kraftig økt da FrP hadde statsråden. Nå foreslås denne avgiften å reduseres med 80 %. I referansesystemet er skatter og avgifter reelt sett holdt uendret fra året forut for budsjettåret. Det innebærer at grenser og satser i skatte- og avgiftsregelverket justeres i takt med anslag for den relevante vekstfaktoren, for eksempel anslått vekst i konsumpriser, lønninger, pensjoner eller formuesverdier.

I referansesystemet for særavgiftene justeres alle kvantumssatser med anslått prisvekst (endring i konsumprisindeksen). For 2023 er prisveksten anslått til 2,8 prosent, og i referansesystemet for 2023 er derfor alle satser for 2022 prisjustert med 2,8 prosent.

Tabell 1 og 2 viser regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 sammenliknet med referansesystemet for 2023.

Tabell 1: Avgiftssatser på drivstoff ilagt veibruksavgift. Kroner per liter.
Referansesystem for 2023 Forslag 2023
CO2-av. Veibr. SUM CO2-avg. Veibr. SUM Endring
Mineralolje 2,10 3,62 5,72 2,53 2,92 5,45 -0,27
Bensin 1,82 5,09 6,91 2,21 4,70 6,91 0,00
Biodiesel - 3,18 3,18 - 2,91 2,91 -0,27
Bioetanol - 2,08 2,08 - 2,08 2,08 0,00
LPG1 2,36 5,19 7,55 2,86 3,72 6,58 -0,97
Naturgass2 1,57 2,84 4,41 1,89 2,85 4,74 0,35
1 Kroner per kg
2 Kroner per Sm3
Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1 viser at for drivstoff omfattet av veibruksavgiften så har regjeringen foreslått å:
• redusere det reelle avgiftsnivået på mineralolje, biodiesel og LPG,
• holde det reelle avgiftsnivået på bensin og bioetanol uendret og
• øke det reelle avgiftsnivået på naturgass.

Tabell 2: Avgiftssatser på drivstoff ilagt grunnavgift. Kroner per liter.
Referansesystem for 2023 Forslag 2023
CO2-av. Grunna. SUM CO2-avg. Grunna. SUM Endring
Mineralolje 2,10 1,81 3,91 2,53 0,36 2,89 -1,02
Biodiesel - - 0,00 - 0,36 0,36 0,36
Kilde: Finansdepartementet

Tabell 2 viser at for drivstoff omfattet av grunnavgiften, så har regjeringen foreslått å:
• redusere det reelle avgiftsnivået på mineralolje og
• øke det generelle avgiftsnivået på biodiesel.



Med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 vil de samlede avgiftene på drivstoff omfattet av veibruksavgiften og grunnavgiften reelt sett reduseres fra 2022 til 2023.