Store deler av industrien langs kysten er avhengig av å raskt kunne mobilisere- og demobilisere. Eksempelvis verftene og deres underleverandører. Regjeringens forslag om ytterligere innstramming av …

Store deler av industrien langs kysten er avhengig av å raskt kunne mobilisere- og demobilisere. Eksempelvis verftene og deres underleverandører. Regjeringens forslag om ytterligere innstramming av innleie vil ramme disse bedriftene hardt. Nå foreslår regjeringen unntak for helse- og omsorgstjenesten, samt rådgivere og konsulenter fra disse innstrammingene.
Kan statsråden utdype hvilke vurderinger som ligger til grunn for at akkurat disse bransjene skal gis unntak, og kan man vente at det vil åpnes for å gi flere unntak?

Som det fremgår i Prop. 131 L (2021–2022) mener regjeringen at arbeidstakere som den klare hovedregel bør ansettes fast og direkte i et topartsforhold. Et arbeidsliv preget av trygge, faste arbeidsforhold gagner både arbeidstakerne, virksomhetene og samfunnet som helhet. Innleie er en tilknytningsform som fortrenger og utfordrer faste ansettelser på flere måter. Det er derfor foreslått flere innstramminger i innleiereglene, blant annet å oppheve adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter» etter arbeidsmiljøloven.
Den nevnte innstrammingen er i utgangspunktet ment å gjelde generelt. Regjeringen har likevel vurdert at det på enkelte områder kan være grunn til å vurdere en avgrenset unntaksadgang, og har i lovproposisjonen foreslått en forskriftshjemmel som åpner for tidsbegrenset innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten, og tidsbegrenset innleie av spesialkompetanse.
Begrunnelsen for forslaget fremgår av lovproposisjonen, samt av forslag til forskriftsregulering som nå er sendt på alminnelig høring. Forslaget for helsesektoren har blant annet sammenheng med at staten og kommunene har et lovpålagt ansvar for å tilby befolkningen forsvarlige helse- og omsorgstjenester, og at det er avgjørende at virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten har tilgang til tilstrekkelig helsepersonell. Mangel på tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell kan i verste fall gå utover pasientsikkerheten. Behov for innleie kan også oppstå raskt, for eksempel ved utbrudd av sykdommer, større ulykker mv. Forslaget om innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse knytter seg til at både offentlige og private virksomheter kan ha behov for å benytte seg av dette, for eksempel til gjennomføring av innovasjons- og utviklingsprosjekter, herunder innenfor IKT. Som det fremgår av lovproposisjonen, vil entreprise ikke nødvendigvis være en egnet kontraktsform innenfor dette markedet. Innleie til slike klart avgrensede prosjekter i innleievirksomheten i en tidsbegrenset periode, vil også i mindre grad utfordre virksomhetens grunnbemanning eller faste ansettelser. Nærmere detaljer og konkrete regler på begge områdene fremgår av forslagene som nå er sendt på høring.
Departementets forslag til forskriftsregulering av innleie av helsepersonell og spesialkompetanse, gjelder kun på de områder forskriftshjemmelen i lovproposisjonen åpner for. Jeg vil understreke at det på andre områder der det ikke er foreslått tilsvarende unntak, fortsatt vil være mulig å benytte lovens øvrige fleksibilitetsmekanismer. Det vil eksempelvis være mulig å ansette arbeidstakerne direkte i midlertidig stilling, benytte deltidsstillinger, gjennomsnittsberegne arbeidstiden, foreta innleie fra bemanningsforetak etter avtale med tillitsvalgte, leie inn arbeidstakere fra andre produksjonsbedrifter, organisere arbeidet i entrepriser eller benytte selvstendige oppdragstakere. Forutsetningen er selvsagt at vilkårene for dette er tilstede.