Finansministeren sa i Stortinget 12.okt: «...ganske kraftig har vi redusert drivstoffavgiftene...» Her vil nok folk tenke lavere pumpepris. Veibruksavgift var 5,01 kr i 2021, foreslås til 4,70 kr i …

Finansministeren sa i Stortinget 12.okt: «...ganske kraftig har vi redusert drivstoffavgiftene...» Her vil nok folk tenke lavere pumpepris. Veibruksavgift var 5,01 kr i 2021, foreslås til 4,70 kr i 2023. CO2-avgift for bensin var 1,37 kr i 2021 1,37, foreslås til 2,21 kr i 2023. En avgift blir satt «ganske kraftig» ned, mens en annen blir satt «ganske kraftigere» opp. I sum økt pumpepris for bensin.
Er finansministeren av den formening at CO2-avgift på bensin ikke betales av bilistene?

For særavgifter på varer, som drivstoff, oppstår avgiftsplikten ved innenlandsk produksjon og ved import. Det er derfor importører og produsenter som er ansvarlige for å rapportere og betale særavgifter til Skatteetaten.

De avgiftspliktige vil normalt fastsette et prispåslag på avgiftsbelagte varer, slik at den økonomiske byrden ved vareavgiften overveltes til kunden. Graden av prisovervelting avhenger av markedsforhold, men i de fleste tilfeller er det rimelig å anta full prisovervelting, særlig over tid.

Bensin er kun ett av flere drivstoff og avgiftene på drivstoff omfatter flere avgifter, slik som veibruksavgift på drivstoff, grunnavgift på mineralolje og biodiesel og CO2-avgift på mineralske produkter. Når nivået på «drivstoffavgiftene» skal vurderes, bør en vurdere de samlede endringene i drivstoffavgiftene på alle drivstoff.

Skatte- og avgiftsendringer i budsjettåret måles ikke mot vedtatte satser året før, men mot et referansesystem for skatte- og avgiftssystemet for budsjettåret. Dette har vært en mangeårig praksis. Dette er samme metode som Siv Jensen og Sylvi Listhaug brukte da de satt i regjering. I referansesystemet er skatter og avgifter reelt sett holdt uendret fra året forut for budsjettåret. Det innebærer at grenser og satser i skatte- og avgiftsregelverket justeres i takt med anslag for den relevante vekstfaktoren, for eksempel anslått vekst i konsumpriser, lønninger, pensjoner eller formuesverdier.

I referansesystemet for særavgiftene justeres alle kvantumssatser med anslått prisvekst (endring i konsumprisindeksen). For 2023 er prisveksten anslått til 2,8 prosent, og i referansesystemet for 2023 er derfor alle vedtatte satser for 2022 prisjustert med 2,8 prosent.

Tabell 1 og 2 viser regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 sammenliknet med referansesystemet for 2023.

Tabell 1: Avgiftssatser på drivstoff ilagt veibruksavgift. Kroner per liter.
Referansesystem for 2023 Forslag 2023
CO2-av. Veibr. SUM CO2-avg. Veibr. SUM Endring
Mineralolje 2,10 3,62 5,72 2,53 2,92 5,45 -0,27
Bensin 1,82 5,09 6,91 2,21 4,70 6,91 0,00
Biodiesel - 3,18 3,18 - 2,91 2,91 -0,27
Bioetanol - 2,08 2,08 - 2,08 2,08 0,00
LPG1 2,36 5,19 7,55 2,86 3,72 6,58 -0,97
Naturgass2 1,57 2,84 4,41 1,89 2,85 4,74 0,35
1 Kroner per kg
2 Kroner per Sm3
Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1 viser at for drivstoff omfattet av veibruksavgiften, så har regjeringen foreslått å:
• redusere det reelle avgiftsnivået på mineralolje, biodiesel og LPG,
• holde det reelle avgiftsnivået på bensin og bioetanol uendret og
• øke det reelle avgiftsnivået på naturgass.

Tabell 2: Avgiftssatser på drivstoff ilagt grunnavgift. Kroner per liter.
Referansesystem for 2023 Forslag 2023
CO2-av. Grunna. SUM CO2-avg. Grunna. SUM Endring
Mineralolje 2,10 1,81 3,91 2,53 0,36 2,89 -1,02
Biodiesel - - 0,00 - 0,36 0,36 0,36
Kilde: Finansdepartementet

Tabell 2 viser at for drivstoff omfattet av grunnavgiften, så har regjeringen foreslått å:
• redusere det reelle avgiftsnivået på mineralolje og
• øke det generelle avgiftsnivået på biodiesel.

Med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 vil de samlede avgiftene på drivstoff omfattet av veibruksavgiften og grunnavgiften reelt sett reduseres fra 2022 til 2023.