Hva er den samlede klimaeffekten av avgiftsendringene på bensin og diesel som regjeringen foreslår i statsbudsjettet?

Hva er den samlede klimaeffekten av avgiftsendringene på bensin og diesel som regjeringen foreslår i statsbudsjettet?

I Statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen å kutte veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel med 1,49 milliarder kroner, veibruksavgiften på bensin med 240 mill. kroner og grunnavgiften på mineralolje med 1,35 milliarder kroner.
I Grønn bok beregner regjeringen at kuttet i veibruksavgift vil øke utslippene med 135 000 tonn, mens kuttet i grunnavgiften på mineralolje vil øke utslippene med 30 000 tonn. Samtidig beregner regjeringen at den økte CO2-avgiften samlet vil kutte utslippene med 150 000 tonn, men det anslås ikke hvor stor andel av dette som kan tilskrives veitrafikk.

Anslag på utslippseffekt av endringer i avgifter er svært usikre. Det er blant annet stor usikkerhet rundt nivåene på priselastisitetene som benyttes. Finansdepartementets modell for å anslå utslippsvirkninger av endringer i avgifter tar utgangspunkt i langsiktige priselastisiteter fra forskningslitteraturen, og den anslåtte virkningen vil derfor være effekten av forslaget etter at aktørene i økonomien har fått noe tid til å tilpasse seg avgiftsendringen. Utslippseffekten må forventes å komme gradvis over flere år, og slike anslag er ikke egnet til å si noe presist om hvor store utslippsendringer vil være på kort sikt/i kommende budsjettår.
Jeg legger til grunn at det i spørsmålet siktes til klimaeffekten av avgiftsendringene på bensin og diesel til bruk i veitrafikken, med andre ord bensin og diesel som er ilagt veibruksavgift. For bensin foreslås CO2-avgiften økt med 39 øre per liter utover prisjusteringen, mens veibruksavgiften foreslås redusert med 39 øre per liter utover prisstigning. Siden det ikke foreslås noen reell endring i de samlede avgiftene på bensin ilagt til veitrafikken anslås det heller ikke at forslagene vil ha noen virkning på utslippene av klimagasser.
For mineralolje (diesel) til veitrafikken foreslår regjeringen å øke CO2-avgiften med 43 øre per liter utover prisjustering, mens veibruksavgiften foreslås redusert med 70 øre utover prisjustering. Dette gir en reell avgiftsreduksjon på 27 øre per liter i 2023. Isolert sett og på usikkert grunnlag anslås denne samlede avgiftsreduksjonen på mellomlang sikt å bidra til at utslippene blir i størrelsesorden 40 000 tonn CO2 høyere på årsbasis sammenlignet med det forventede nivået i en situasjon der avgiftene ble videreført reelt. Det understrekes at den fulle virkningen av en slik avgiftsendring ikke kan forventes å inntre før etter flere år, og at anslaget ikke vil være egnet til å vurdere endring på kortere sikt etter som tilpasningene i økonomien må forventes å skje over tid.
Regjeringen har imidlertid også foreslått å øke omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken. Omsetningskravet gir en utslippsreduksjon ved at fossilt drivstoff byttes ut med biodrivstoff. Økningen i omsetningskravet vil derfor isolert sett bidra til å redusere utslippene ved at prisen på «drivstoffblandingen» øker.