Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 22 · 2022-2023

Hvor mange bøteleggelser har blitt gjort med hjemmel i opplæringslova § 2-1 femte ledd siden bestemmelsens ikrafttredelse fordelt etter år, og hva vil regjeringen gjøre for å sikre en ensartet og effektiv håndhevelse av bestemmelsen?

Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til kunnskapsministeren, Tonje Brenna, 4. oktober 2022. Svaret kom 11. oktober 2022.

Fra
Erlend Wiborg (FrP)
Til
Kunnskapsministeren · Tonje Brenna
Datert
4. oktober 2022
Besvart
11. oktober 2022

Spørsmål

Hvor mange bøteleggelser har blitt gjort med hjemmel i opplæringslova § 2-1 femte ledd siden bestemmelsens ikrafttredelse fordelt etter år, og hva vil regjeringen gjøre for å sikre en ensartet og effektiv håndhevelse av bestemmelsen?

Begrunnelse

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) har en bestemmelse i § 2-1 om rett og plikt til grunnskoleopplæring. I bestemmelsens femte ledd gis det hjemmel for å sanksjonere en elevs omsorgspersoner med bøter, dersom eleven har urettmessig fravær fra den pliktige grunnskoleopplæringen.
Det bes med dette om en oversikt over antallet bøteleggelser som er gjort med hjemmel i bestemmelsen siden dens ikrafttreden, fordelt etter antall bøteleggelser pr. år. Det etterspørres videre hva regjeringen vil gjøre for å sikre at praktiseringen av bøtehjemmelen er effektiv og lik over hele landet.

Svar

Kunnskapsministeren Tonje Brenna, 11. oktober 2022

Hvis en elev er borte fra pliktig opplæring og foreldrene kan bebreides for fraværet, kan foreldrene straffes med bøter, jf. opplæringsloven § 2-1 femte ledd. Dersom kommunen mener at en elev er ulovlig borte fra opplæringen, kan den derfor anmelde dette til politiet. Bøteleggelse er kun aktuelt dersom fraværet til eleven skyldes at foreldrene eller andre som har omsorg for eleven, har handlet forsettlig eller uaktsomt.
Fordi opplæringsloven § 2-1 gir hjemmel til å bruke bøter, som er en straffereaksjon, er det politiet og domstolene som har ansvar for å følge opp kommunens anmeldelser. Justisdepartementet opplyser at Politidirektoratet fører statistikk over straffbare forhold etter opplæringsloven som helhet, men ikke for hvert enkelt straffebud. Statistikken sier derfor ikke noe om hvor mange bøteleggelser som er blitt ilagt etter opplæringsloven § 2-1 femte ledd.
Fravær hos skoleelever kan skyldes ulike og sammensatte årsaker. Utfordringene knyttet til bekymringsfullt fravær må møtes med en helhetlig tilnærming. Skoler som tidlig følger opp elever som er mye borte, kan bidra til at færre elever faller fra. Det er derfor viktig at skolen har gode systemer for å følge med på, og deretter på egnet måte følge opp, fraværet. Det er også viktig at skolen forebygger fravær ved å skape et inkluderende skolemiljø der alle elevene trives og har det trygt og godt. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder med prosedyrer for skolen når en elev er borte uten at fraværet er dokumentert.
Jeg ønsker å bidra til et så lavt fravær i skolen som mulig, uavhengig av årsaken til fraværet. I forbindelse med arbeidet med ny opplæringslov vurderer jeg hvordan plikten å følge opp fravær kan tydeliggjøres, slik at det blir klarere for alle at kommunene skal sørge for slik oppfølging. Dette vil jeg komme tilbake til i forbindelse med oversendelse av forslaget til ny opplæringslov til Stortinget.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.