Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 3053 · 2021-2022

Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig på regjeringen sitt forslag på grunnrente for havbruk. Dette baserer seg på anslag laga med basis i covid-19 situasjonen. Kva vil anslaget bli om man legger 2022-nivå til grunn?

Helge André Njåstad (FrP) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 30. september 2022. Svaret kom 6. oktober 2022.

Til
Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
Datert
30. september 2022
Besvart
6. oktober 2022

Spørsmål

Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig på regjeringen sitt forslag på grunnrente for havbruk. Dette baserer seg på anslag laga med basis i covid-19 situasjonen.
Kva vil anslaget bli om man legger 2022-nivå til grunn?

Svar

Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 6. oktober 2022

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra og med 2023. Grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt, det vil si at inntekter skattlegges og investeringer kommer til fradrag i det året de opptjenes eller pådras. Den effektive skattesatsen er foreslått satt til 40 pst. Regjeringen foreslår et bunnfradrag som skal dekke en produksjon på mellom 4 000 tonn og 5 000 tonn, tilsvarende henholdsvis 54 og 67,5 mill. kroner i fradragsbeløp. Fradragsbeløpet er beregnet ut fra gjennomsnittlig fortjeneste i perioden 2016-2020. Halvparten av skatteinntektene fra grunnrenteskatt på havbruk skal gå til kommunesektoren.

Grunnrenteskatten anslås å gi et proveny på mellom 3,65 og 3,8 mrd. kroner avhengig av størrelsen på bunnfradraget. Beregningen tar utgangspunkt i at grunnrenten i næringen er på 15 mrd. kroner (før fradrag for historiske investeringer i avskrivbare driftsmidler og bunnfradrag). Statistisk sentralbyrå har beregnet grunnrenten til i overkant av 20 mrd. kroner i perioden 2016-2018. I 2020 var grunnrenten under 10 mrd. kroner, mens den var rundt 12 mrd. kroner i 2021, se figur 1.
Figur 1 Anslått grunnrente i havbruk og kraftproduksjon i perioden 1994-2021

Kilde: Statistisk sentralbyrå (2022). Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2021.

Finansdepartementet har basert provenyanslaget på skattedata fra Skattedirektoratet. I tillegg har vi sett hen til beregninger av grunnrenten fra Statistisk sentralbyrå og utviklingen i laksepriser i år. Lakseprisene i år har vært høyere enn i 2020 og 2021, men har falt noe etter sommeren, se figur 2. De faktiske skatteinntektene vil blant annet avhenge av lakseprisene i 2023 og kostnadsutviklingen. Lakseprisene de senere årene, og ikke minst i år, har variert betydelig. Grunnrenteskatten er godt tilpasset næringer med variasjon i lønnsomhet.

Hvis lønnsomheten blir høyere enn anslått av Finansdepartementet, er det bra både for næringen og for fellesskapet. For næringen betyr det høyere overskudd. For kystsamfunn og fellesskapet for øvrig betyr det økte skatteinntekter som kan bidra til å finansiere velferd. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved bruk av våre felles ressurser. Hvis lønnsomheten blir så høy som enkelte aktører i næringen anslår, bekrefter det at det er riktig å innføre grunnrenteskatt.

Figur 2 Utvikling i salgspris på eksportert, fersk oppdrettet laks.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Forslaget er nå sendt på høring med frist 4. januar 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med lovforslag om grunnrenteskatt på havbruk, inkludert naturressursskatt, etter høringen slik at reglene kan gjelde fra og med 2023. For at økningen i produksjonsavgiften skal gjelde fra 1. januar 2023 må denne vedtas av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2023.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Helge André Njåstad →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.