Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 3046 · 2021-2022

Viser til forslag om økt grunnrenteskatt for vannkraft. Kan statsråden redegjøre for premissene for anslaget på provenyvirkning på 11,2 mrd.kr fra den økte skattesatsen og hvordan skatteskjerpelsen …

Hans Andreas Limi (FrP) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 30. september 2022. Svaret kom 10. oktober 2022.

Til
Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
Datert
30. september 2022
Besvart
10. oktober 2022

Spørsmål

Viser til forslag om økt grunnrenteskatt for vannkraft.
Kan statsråden redegjøre for premissene for anslaget på provenyvirkning på 11,2 mrd.kr fra den økte skattesatsen og hvordan skatteskjerpelsen vil påvirke planlagte investeringer slik at forventet kapasitetsøkning i vannkraftproduksjonen uteblir?

Svar

Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 10. oktober 2022

Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen for vannkraft fra 37 pst. til 45 pst. med virkning fra og med inntektsåret 2022. Satsøkningen til 45 pst. anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med 11,2 mrd. kroner påløpt i 2022, som i sin helhet bokføres i 2023.
Provenyvirkningen av økt grunnrenteskattesats er regnet i forhold til referansebanen for 2022. Provenyanslag for grunnrenteskatten for vannkraft tar utgangspunkt i kraftselskapenes innrapporterte data for produksjon, inntekter og kostnader til Skatteetaten. I referansebanen fremskrives dette grunnlaget med forutsetninger om blant annet kraftpriser, produksjonsvolum, investeringer og renter. Grunnrenteskatten er basert på markedspriser og lønnsomheten til kraftforetakene. Salgsinntektene i grunnrenteskatten fastsettes som hovedregel ut fra spotmarkedsprisen. Forutsetninger om kraftpriser er basert på historiske priser og terminpriser per begynnelsen av august 2022.
Grunnrenteskatten på vannkraft er utformet som en nøytral kontantstrømskatt, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter skatt. Staten tar en andel av overskuddet, men dekker også en tilsvarende andel av kostnaden gjennom fradrag i grunnrenteskatten. Etter omleggingen til kontantstrømskatt kan nye investeringer fradragsføres umiddelbart. Dersom årets inntekt er for lav til å dekke hele investeringsfradraget, utbetales grunnrenteskatteverdien av ubrukt fradrag i skatteoppgjøret. Når skattesatsen øker, tar staten en større del av inntektene, men også av kostnadene. Forslaget om økt grunnrenteskatt for vannkraft vil derfor ikke påvirke produsentenes insentiver til å gjennomføre investeringer.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Hans Andreas Limi →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.