En viktig begrunnelse for nye mellomlandsforbindelser med økt kapasitet har vært å sikre forsyning også når vi ikke klarer å produsere nok kraft selv. NO2 har historisk lav magasinfylling på 50 pst. …

En viktig begrunnelse for nye mellomlandsforbindelser med økt kapasitet har vært å sikre forsyning også når vi ikke klarer å produsere nok kraft selv. NO2 har historisk lav magasinfylling på 50 pst. mye pga. høy produksjon forrige vinter og et tørt år i år, og det er nå risiko for rasjonering i vinter. Det betyr at mellomlandsforbindelsene kan bli viktig for forsyningssikkerhet i vinter.
Hvordan er beredskapen knyttet til disse kablene og hva gjøres for å sikre at de for eksempel ikke blir utsatt for sabotasje?

Sabotasjen mot gassrørledningene har hevet beredskap og sikkerheten knyttet til petroleum. Men Norge kan også være sårbare knyttet til strømforsyningen og mellomlandsforbindelsene kan være enkle å sette ut av drift. Det er viktig at det er god beredskap knyttet til forsyningssikkerheten av strøm også.

Det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen er delegert til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som er beredskapsmyndighet. Selskapene i kraftforsyningen er underlagt et strengt sektorregelverk, herunder kraftberedskapsforskriften (kbf) som blant annet stiller krav til beskyttelse av anlegg, informasjonssikkerhet og beskyttelse mot IKT- angrep. NVE er tilsynsmyndighet og etterser at selskapene følger kravene i regelverket. NVE leder også Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), som består av NVE, nettselskapene, større kraftprodusenter og fjernvarmeselskaper som har klassifiserte anlegg etter kraftberedskapsforskriften.
I slutten av februar, i forbindelse med Russlands invasjon i Ukraina, ba departementet NVE formidle til KBO-enhetene at det måtte innføres økt årvåkenhet. Dette betyr at selskapene lenge har hatt økt årvåkenhet både når det gjelder fysiske anlegg og IKT. Selskapene har i denne forbindelse også gjennomgått sine beredskapsplaner, sikringstiltak og IKT-sikkerhetstiltak.
Når det gjelder mellomlandsforbindelsene opplyser Statnett at de har nødvendig reservemateriell på lager og at de har inngått beredskapsavtaler som sikrer tilgang til personell, utstyr og fartøy for å gjennomføre en reparasjon dersom en hendelse skulle inntreffe.
Sjøkablene er gravd ned i sjøbunnen. Dette er primært et tiltak rettet mot beskyttelse ved fiskeriaktiviteter, ikke mot sabotasje. Når det gjelder landanleggene for utenlandskablene, har disse i all hovedsak høyeste sikkerhetsklasse. Anleggene har skallsikring og er utstyrt med kameraovervåking som sender data til Statnetts overvåkingssenter 24 timer i døgnet.
Det hører med i helhetsbildet at forsyningssikkerheten vår ikke er avhengig av enkeltforbindelser. Hvis det først skjer et utfall av en kabelforbindelse kan det bli langvarig, for eksempel på grunn av behov for skjøting av undervannskabel. Det er viktig å være klar over at utfall av kabelforbindelser kan skje av en rekke andre grunner som ikke er sabotasje eller bevisst skadeverk.