Hvilke tiltak gjør Regjeringen for å øke den norske beredskapen mot trussel fra russisk digital og fysisk sabotasje og annen underminerende virksomhet mot norsk gasseksport?

Hvilke tiltak gjør Regjeringen for å øke den norske beredskapen mot trussel fra russisk digital og fysisk sabotasje og annen underminerende virksomhet mot norsk gasseksport?

Samme dag som Baltic Pipe ble åpnet oppdager man lekkasjer på tre steder i Nord Stream-rørsystemet. Det er selvfølgelig mulig at timingen og hendelsene er tilfeldige. Mer sannsynlig er det kanskje at det er snakk om bevisst sabotasje, besluttet av Kreml og med formål om å skremme og drive politisk utpressing av Europa og Norge.
Russland er allerede i gang med sin energikrig mot Europa. Putin struper gasseksporten til kontinentet slik at europeiske innbyggere ikke har råd til å holde seg varme om vinteren. Formålet er å gjøre Europas befolkninger så frustrert at det blir vanskelig å holde på det europeiske samholdet om sanksjoner og våpenstøtte til Ukraina.
Med minimalt med russisk gass på det europeiske markedet er Norges rolle for forsyningssikkerheten i Europa blitt helt avgjørende. Russland er kjent for å ta i bruk alle statens virkemidler for å nå sine mål, og Putin har allerede vist seg skruppelløs når det gjelder å benytte energi for politisk utpressing. I sum er det naturlig å legge til grunn at norsk gasseksports økte betydning for Europa medfører at den russiske trusselen om sabotasje og annen underminerende virksomhet mot norsk gasseksport øker.

Jeg er enig med stortingsrepresentanten om at vi står overfor en alvorlig situasjon. Det er krig og energikrise i Europa. Regjeringen har ansvaret for å ivareta samfunnssikkerheten også knyttet til norsk sokkel, og dette er noe regjeringen tar på aller største alvor.
Regjeringen har jobbet med forebyggende sikkerhetstiltak over en lengre periode, også før gasseksplosjonen i Østersjøen, basert på Etterretningstjenestens og PSTs trusselvurderinger. Norske myndigheter jobber kontinuerlig med å håndtere aktivitet som kan true våre nasjonale sikkerhetsinteresser.
Basert på den høyere etterretningstrusselen mot Norge, har regjeringen forsterket beredskapen med en lang rekke tiltak både på militær og sivil side. Disse inkluderer blant annet:

- En styrking av Forsvaret med 3 milliarder kroner. Det har lagt til rette for at marinen og kystvakten kan ha mer nærvær i våre farvann, og at vi kan trene og øve mer. Det har også styrket vår evne til å ta imot allierte styrker.
- Økt militær tilstedeværelse og synlighet i aktuelle områder
- Tilgjengeliggjøring av militært personell og kapasiteter ved behov
- Tiltak for å gjøre oss bedre i stand til å møte digitale trusler og digitale angrep, blant annet med en styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
- Regjeringen har bevilget 500 mill. kroner til sivil beredskap, blant annet for å jobbe mer med etterretning, sabotasje og påvirkning fra fremmede stater. Av dette har om lag 150 mill. kroner gått til å styrke politiets og PSTs evne til å avdekke sammensatte trusler og etterretning.
- Regjeringen har etablert et forsterket samarbeid mellom PST og politiet for å intensivere arbeidet med å identifisere fremmede staters sammensatte virkemiddelbruk,
- Regjeringen besluttet 27. september å skjerpe beredskapen ytterligere for infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel.

Disse tiltakene kommer i tillegg til de som næringen er forpliktet til å gjøre knyttet til sine aktiviteter i henhold til petroleumsloven. Det er selskapene som i henhold til petroleumsloven har ansvar for leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Dette inkluderer også et ansvar for å iverksette og opprettholde sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag, samt til enhver tid ha beredskapsplaner for å beskytte sine innretninger mot bevisst anslag. Petroleumstilsynet fører tilsyn med at selskapene ivaretar sitt ansvar etter regelverket. Tilsynet er systemorientert og risikobasert, og rettes i hovedsak mot at selskapene har systemer for å forebygge, avdekke og reparere storulykke- og arbeidsmiljørisiko samt sikring mot bevisste anslag.
For å legge enda bedre til rette for at nøkkelaktører kan ta best mulig informerte beslutninger i sin virksomhet har Equinor og Gassco blitt underlagt deler av sikkerhetsloven for å sikre at sikkerhetsgradert informasjon kan deles med enkelte ansatte i selskapene. Dette tiltaket kompletterer det systematiske arbeidet selskapene i næringen gjør for å oppfylle petroleumslovens krav til sikring og beredskap. I dette arbeidet er det tett og løpende og tett kontakt mellom selskapene og myndighetene for å sikre at det gjøres gode vurderinger for virksomheten.
Olje- og energidepartementet har utpekt grunnleggende nasjonale funksjoner innenfor petroleumssektoren som reflekterer dagens trusselbilde. Det arbeides videre med konkrete vurderinger for disse tilpasset den endrete sikkerhetspolitiske situasjonen som Europa nå befinner seg i.
Regjeringen er også opptatt av å jobbe med utfordringer knyttet til sammensatte trusler på tvers av sektorer, og dette inkluderer både fysiske og digitale trusler.