Hva vil ministeren gjøre for å sørge for at straffene for overgrep, mishandling, vold og drap ovenfor dyr blir strengere?

Hva vil ministeren gjøre for å sørge for at straffene for overgrep, mishandling, vold og drap ovenfor dyr blir strengere?

Dyreveldferd er viktig og takket være FrP så har vi fått opprettet dyrepoliti i Norge. Men selv om det er økt fokus på dyrevelferd og at vi må ta bedre vare på dyr både når det gjelder private kjæledyr, dyr innen landbruket, i næringsmiddelindustrien og ville dyr i skog og fjell, så skjer det fortsatt mye brutal mishandling, vanskjøtsel og regelrett drap av dyr i Norge.
Forskning viser at veien er kort fra det å behandle dyr dårlig og mishandle dyr til det å foreta tilsvarende overgrep ovenfor mennesker. Det er derfor viktig at samfunnet og politiet prioriterer dyremishandling og har fokus på problemet.
Nylig kunne vi lese i Østlendingen at en fortvilet hundeeier hadde fått to av sine hunder forgiftet. De stakkars hundene hadde blitt forgiftet med brødskiver dyppet i Plumbo. Det sier seg selv at dette er et brutalt og kynisk forsøk på å ta livet av hundene. Hunden Buster døde av omfattende etseskader i munn og svelg. Dette er uten tvil grov dyremishandling. Forgiftning og etseskader på innvoller og fordøyelsessystemet medfører enormt store smerter.
I Norge er det en øvre strafferamme for mishandling, overgrep, tortur og drap av dyr på 3 år. Det er i utgangspunktet en veldig lav strafferamme. Saken blir ikke bedre av at mulighetene som ligger der i straffeloven ikke blir brukt.
Det ser dessverre ut som om det går en rød tråd gjennom norsk retts- og straffepolitikk hvor vold, overgrep og drap straffes mildt, uavhengig av om det skjer ovenfor mennesker eller dyr. Dette reagerer FrP på. Vi er opptatt av at vold, mishandling og drap skal straffes strengere både når det gjelder for mennesker og for dyr. Det forventer vi også at ministeren er opptatt av og at ministeren også deler vår oppfatning av at straffene er milde.

Dagens lov om dyrevelferd trådte i kraft i 2010. Loven er dynamisk og skal tolkes i lys av samfunnets til enhver tid gjeldende etiske normer for dyrehold. Da forslag til lov om dyrevelferd ble fremmet, ble det blant annet gitt uttrykk for at det bør idømmes strengere straffer for grov dyremishandling. Siden lovens ikrafttredelse har samfunnet syn på dyrevelferd utviklet seg og fokuset på dyrevelferdskriminalitet har økt. Det har også vært økt prioritering av dyrevelferdskriminalitet hos politiet, og for grove overtredelser av loven har viktige høyesterettsdommer de senere årene ført til heving av straffenivået. Som følge av dette har påtalemyndighetens straffepåstand i dyrevelferdssaker blitt strengere, i tråd med Høyesteretts praksis. Samlet sett mener jeg dette har gitt et bedre strafferettslig vern for dyrs liv og helse.
Det er naturlig at spørsmålet om straff som virkemiddel for å underbygge respekt for dyr og deres egenverdi inkluderes i arbeidet med en stortingsmelding om dyrevelferd. Økokrim har i sitt innspill til meldingsarbeidet også reist denne problemstillingen ved å foreslå at det vurderes å heve strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven.