Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2930 · 2021-2022

Brukes Enova kun til å utvikle innovasjon innenfor sektoren, eller skal også tilskudd fra Enova føre til økt produksjon av biogass?

Terje Halleland (FrP) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, 18. september 2022. Svaret kom 27. september 2022.

Til
Klima- og miljøministeren · Espen Barth Eide
Datert
18. september 2022
Besvart
27. september 2022

Spørsmål

Brukes Enova kun til å utvikle innovasjon innenfor sektoren, eller skal også tilskudd fra Enova føre til økt produksjon av biogass?

Begrunnelse

Enova har gjort flere endringer i programmet for investeringsstøtte til biogass. Blant annet er programmet nå konkurransebasert med søknadsfrist to ganger i året, hvor de beste prosjektene får støtte. Tidligere ble prosjekter løpende vurdert og hvor alle gode prosjekter kunne få støtte.
I første søknadsrunde i april kom det inn hele sju søknader. Av disse ble én søknad avslått, og de seks andre må komme med nye tiltak eller ny dokumentasjon på punktet innovasjon innen neste søknadsfrist som er 15. oktober. Hvis de ikke oppfyller dette innovasjonskravet, er søkernes forståelse at da vil også deres søknader bli avslått.
Jeg tror alle er enige i at det må skje en utvikling, og det gjør det også ved at det tas i bruk nye råstoff, lages nye produkter, åpnes nye markeder. Men biogass er fortsatt en naturlig, biologisk prosess som er basert på at bakterier lager metan. Behovet nå er jo mye større på å få etablert en økt produksjon og ikke bare å lage mange nye pilotanlegg.

Svar

Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide, 27. september 2022

Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, og biogass er viktig for at vi skal lykkes med overgangen til lavutslippssamfunnet. Det er sirkulær økonomi i praksis og bidrar til å kutte utslipp, samtidig som det driver viktig næringsutvikling. Regjeringen har flere virkemidler for å bidra til å utvikle markedet og støtte opp under produksjonen av biogass. Det viktigste virkemiddelet er en gradvis opptrapping av CO2-avgiften til om lag 2000 kroner i 2030. Det vil gjøre biogass mer konkurransedyktig sammenlignet med fossile alternativer.
Spørsmålet legger opp til at det er en motsetning mellom å støtte innovasjon og å støtte produksjon. Det er feil. Enova har i 12 år støttet flere ledd i verdikjeden for biogass med til sammen om lag 950 mill. kroner. Dette inkluderer produksjon, fyllestasjoner og kjøretøy. Gjennom Enova skal staten være med og hjelpe innovative aktører som er villige til å ta risiko for å utvikle mer klimavennlige løsninger. Enova er et viktig virkemiddel for å bidra til teknologiutvikling slik at løsninger blir bedre og billigere, og i neste omgang kan tas i bruk uten støtte. En betydelig barriere for bruk av biogass er prisen på gassen, som henger sammen med kostnaden ved produksjonen. Enova vurderer at man bidrar mest til utviklingen ved å støtte de innovative delene av biogass-produksjonen. Derfor legger Enova vekt på innovasjon som reduserer ressursbruk og kostnader, slik at biogass kan bli et billigere produkt å bruke. Det er kostnadseffektiv klimapolitikk å støtte innovasjoner som bidrar til reduserte produksjonskostnader i fremtidige prosjekter. Det vil bidra til å gjøre det billigere å øke produksjonsvolumene av biogass. Kort sagt er altså støtte til innovasjon også støtte til økt produksjon.
Enova har også betydelig aktivitet rettet mot sluttbrukermarkedet for biogass, og forenklet tidligere i år støtteprogrammet rettet mot biogasskjøretøy for å bidra til økt aktivitet. Regjeringen har også åpnet for at biogasskjøretøy kan behandles likt med nullutslippskjøretøy i bomringene. Dette bidrar dessuten også til økt etterspørsel etter biogass, noe som kan stimulere produksjonssiden.
Departementet har nylig mottatt en rapport om rammevilkårene for biogass i Skandinavia og vil vurdere om det er læringspunkter fra Sverige eller Danmark som kan være aktuelle for Norge.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Terje Halleland →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.