Skriftlig spørsmål nr. 2886 · 2021-2022
Vil den grønne industriavtalen sikre at norske batteriprodusenter kan selge sine batterier uten ekstratollen på 10 prosent?
Ola Elvestuen (V) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, 13. september 2022. Det ble besvart av næringsministeren Jan Christian Vestre. Svaret kom 20. september 2022.
- Fra
- Ola Elvestuen (V)
- Til
- Klima- og miljøministeren · Espen Barth Eide
- Besvart av
- Næringsministeren · Jan Christian Vestre
- Datert
- 13. september 2022
- Besvart
- 20. september 2022
Spørsmål
Vil den grønne industriavtalen sikre at norske batteriprodusenter kan selge sine batterier uten ekstratollen på 10 prosent?
Begrunnelse
Brexit-avtalen mellom EU og Storbritannia har en egen klausul om elbilbatterier som skaper potensielle vansker for den nye norske batterinæringen. Britiskproduserte elbiler som selges på det europeiske markedet får en ekstra toll på 10 prosent om batteriet ikke er produsert i Storbritannia eller EU, fra 2027.
Det vil gjøre norskproduserte batterier lite konkurransedyktige og kan føre til en stopp i eksporten av norskproduserte bilbatterier til det viktigste markedet, EU.
Før stortingsvalget uttalte nåværende klima- og miljøminister Espen Barth-Eide til DN at han ville få Norge med i EUs Grønne Giv (European Green Deal), for å omgå tollen. I DN i dag kan man lese enkelte detaljer fra avtaleutkastet fra norsk side, men det mangler informasjon om batteritollen som var bakgrunnen for at regjeringen ønsker en grønn industriavtale med EU.
Svar
Næringsministeren Jan Christian Vestre, 20. september 2022
Jeg jobber nå med å utvikle et strategisk industripartnerskap med EU. Norsk industri er tett integrert i europeiske verdikjeder, og EU er vår største handelspartner. Innslaget av europeisk eierskap i norsk industri er dessuten betydelig. Vi har en unik næringsstruktur,
særlig knyttet til offshore, energi og industri. Et tett samarbeid med EU gir anledning til å fremme norske interesser og gir muligheter for norsk næringsliv, i tillegg til de mulighetene EØS-avtalen representerer.
Det strategiske industripartnerskapet vil være en del av Grønn Allianse, som den nevnte DN-artikkelen omtaler. Grønn Allianse er ment å være en overbygning som favner bredere enn kun industri. Det strategiske industripartnerskapet tar utgangspunkt i regjeringens grønne industriløft og sektorene som inngår der. Prioriteringene vil variere, avhengig av potensiale og muligheten for samarbeid med motparten. Fokus vil også kunne variere over tid. De to første områdene industripartnerskapet med EU fokuserer på er batterier og råvarer. Bakgrunnen for det strategiske industripartnerskapet med EU handler om mer enn spørsmålet knyttet til batteritoll. For å akselerere den grønne omstillingen i industrien og nå våre klimamål, vil samarbeid om å bygge nye næringer og bærekraftige verdikjeder sammen med nære
partnere som EU, være viktige tiltak. I tillegg har betydningen av samarbeid på områder som er strategisk viktige for Europa blitt tydeliggjort gjennom Russlands krig mot Ukraina og energikrisen Europa nå står i. Når det gjelder opprinnelsesreglene for elbiler i handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia, mener jeg disse er uheldige og er opptatt av at de bør endres. Jeg har flere
ganger tatt dette opp med både EU og Storbritannia. I fellesuttalelsen med EU-kommisjonens visepresident Šefčovič fra juni om det strategiske industripartnerskapet nevnte vi noen særlige områder vi skal jobbe videre med. Dialog om anvendelsen av opprinnelsesreglene på norske batterier er en av disse. Jeg vil benytte mulighetene som det strategiske industripartnerskapet med EU gir til å fremme norske interesser, og håper gjennom det å komme frem til en løsning der vi unngår batteritoll.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ola Elvestuen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.