Vil statsråden vurdere å endre arbeidsmiljøloven § 12-3 (1) om omsorgspermisjon slik at det fremgår av bestemmelsen at far og medmor er sidestilt, og er det videre aktuelt med en gjennomgang av alt lovverk som berører foreldres rettigheter slik at dette er tilstrekkelig oppdatert på begrepsbruk?

Vil statsråden vurdere å endre arbeidsmiljøloven § 12-3 (1) om omsorgspermisjon slik at det fremgår av bestemmelsen at far og medmor er sidestilt, og er det videre aktuelt med en gjennomgang av alt lovverk som berører foreldres rettigheter slik at dette er tilstrekkelig oppdatert på begrepsbruk?

Dagens ordlyd i aml. § 12-3 (1) sier at det i forbindelse med fødsel er faren som har rett til to ukers permisjon for å bistå moren. Hvis foreldrene ikke bor sammen kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår moren jf. annet punktum. Dersom det legges til grunn at medmødre kan innfortolkes i ordlyden og således har samme rett på permisjon som "faren" eller "annen som bistår moren" så burde ordlyden endres slik at medmødre av i dag får sin rettmessige kategori i bestemmelsen. For medmødre oppleves det unaturlig å havne i en av disse to kategoriene lovbestemmelsen oppstiller. Samme problemstilling gjelder også for ordlyden som går igjen i folketrygdloven. Dette burde vært gjennomgått slik at vi har et lovverk som er tydelig på hvilke rettigheter alle foreldre har, som fjerner enhver tvil om dette og som reflekterer gjeldende rett om at far og medmor er sidestilt.

Medmor har en klar og selvstendig rett til omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven, i kraft av å være medmor. Det er altså ikke slik, som det antydes i bakgrunnen for spørsmålet, at medmors rettighet er avhengig av at hun kan innfortolkes i begrepene «faren» eller «annen som bistår moren», jf. ordlyden i arbeidsmiljøloven § 12-3. Medmors rettighet følger av en generell regel i barneloven § 4 a som slår fast at regler i lov eller forskrift som gjelder om eller for en far, gjelder på samme måte om eller for en medmor. Far og medmor er dermed sidestilt etter loven, og uten at dette behøver å «innfortolkes» i de enkelte bestemmelsene.
Det er i sammenhengen viktig å være oppmerksom på at bestemmelsen i barneloven § 4 a gjelder langt utover arbeidsmiljølovens ramme, og sikrer medmor rettigheter etter lover på en rekke områder, for eksempel arveloven og folketrygdloven. Se omtalen av denne lovtekniske løsningen i Ot. prp. nr. 33 (2007–2008) punkt 9.6.7.
Jeg viser til slutt til at Barnelovutvalget leverte sin innstilling i desember 2020, jf. NOU 2020: 14. Utvalget har gjennomgått barneloven og barns rettigheter i lys av blant annet utviklingen i menneskerettighetene, og kommet med forslag til ny barnelov. Et av utvalgets standpunkter er at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral slik at benevnelsene «mor», «far» og «medmor» ikke benyttes i loven. Av kapasitetshensyn har utvalget likevel ikke gjennomført
den kjønnsnøytrale terminologien fullstendig i lovutkastet, men har forsøkt å bruke fellesbetegnelser som erstatning for ordene «mor», «far» og «medmor» der det er mulig. Det er Barne- og familiedepartementet som har hovedansvaret for å følge opp Barnelovutvalgets utredning.