Viser til Dokument nr. 15:2541 (2021-2022) – kan ministeren spesifisere oversikten (over overtredelsesgebyrer som har blitt delt ut de siste fem årene, og hvor mange av disse selskapene som har fått nye vedtak om stans, pålegg eller overtredelsesgebyr) med selskapsnavn og størrelse på gebyret?

Viser til Dokument nr. 15:2541 (2021-2022) – kan ministeren spesifisere oversikten (over overtredelsesgebyrer som har blitt delt ut de siste fem årene, og hvor mange av disse selskapene som har fått nye vedtak om stans, pålegg eller overtredelsesgebyr) med selskapsnavn og størrelse på gebyret?

Viser til begrunnelsen for spørsmål 15:2541. Viser også til nettsak på NRK 12.09.22 om ministerens svar på dette spørsmålet der Arbeidstilsynet i sitt innspill og bidrag til ministeren skriver følgende:

«Vi har valgt å ikke svare på siste del av spørsmål 2, der statsråden bes om å spesifisere med selskapsnavn og størrelse på gebyret. Å liste opp alle de 120 som har fått nye gebyr blir for mye, og det er ikke nødvendigvis riktig at statsråden skal oppgi selskapsnavn og gebyr i et slikt offentlig svar. Skulle vi gjøre det, måtte vi gjøre et utvalg. Spørsmålet da ville være om vi skulle oppgitt de som har fått flest nye gebyr eller de som har fått høyest nye gebyr. Uansett kan det være andre grunner til nye gebyr enn det de fikk først, og det vil kreve mer tid å gjøre et slikt utvalg».

Til NRK sier professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, at det ikke er tilsynet, men statsråden som skal bestemme hva Stortinget skal få vite, eller hvilke utvalg av firmaer som skal tas med.
Videre sier professor Smith:

«Hvorfor det skulle være for mye å liste opp 120 navn, er heller ikke så lett å forstå. Tilsynet har oversikten. De vet hvem det er. Det kunne være gjort på en halvtime, sier han».

Han understreker at Arbeidstilsynet

«ikke har myndighet til å sette grenser for hva Stortinget eller statsråd kan be om eller få vite».

Først vil jeg, under henvisning til stortingsrepresentantens begrunnelse for sitt spørsmål, for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Arbeidstilsynet i forbindelse med svar på tidligere stilte spørsmål i saken (2542/2022), ikke ble bedt om å spesifisere opplysninger om overtredelsesgebyr mv. på virksomhetsnavn. Jeg hadde ikke bruk for en slik liste, for å utforme politikk mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og den var heller ikke nødvendig for å besvare representantens spørsmål i saken.
Så til det konkrete spørsmålet. Oversikten forespurt av stortingsrepresentant Kristjánsson følger som vedlegg. Uten at jeg på noen måte ønsker å bagatellisere brudd på regelverket, vil jeg for ordens skyld gjøre oppmerksom på at et nytt pålegg etter ileggelse av overtredelsesgebyr kan være begrunnet i annet forhold enn det som tidligere lå til grunn for gebyret. Generelt er det også slik at pålegg varierer betydelig mht. alvorlighetsgrad. Det kan derfor være grunn til å bruke opplysningene med noe varsomhet. Etter min mening er det ikke naturlig å betegne alle virksomhetene på listen som «kriminelle».
Endelig gjør jeg oppmerksom på at opplysningene er basert på vedtak før eventuell klagebehandling. For enkelte av virksomhetene kan det derfor være at størrelsen på overtredelsesgebyret er satt ned, eller i enkelte tilfeller frafalt.