Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2857 · 2021-2022

Med utgangspunkt i SSBs beregning av strømstøtteordningens effekt på inflasjonen, hvor mange prosentpoeng ville KPI/inflasjonen reduseres siste 12 mndr. dersom strømstøtten var på 100 % over en terskelverdi på 50 øre/kWt fra 1. januar i år?

Hans Andreas Limi (FrP) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 9. september 2022. Svaret kom 16. september 2022.

Til
Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
Datert
9. september 2022
Besvart
16. september 2022

Spørsmål

Med utgangspunkt i SSBs beregning av strømstøtteordningens effekt på inflasjonen, hvor mange prosentpoeng ville KPI/inflasjonen reduseres siste 12 mndr. dersom strømstøtten var på 100 % over en terskelverdi på 50 øre/kWt fra 1. januar i år?

Begrunnelse

Iflg. tall publisert fra SSB 9. september i år steg konsumprisindeksen (KPI) 6,5 prosent fra august 2021 til august 2022. SSB har i samme publisering beregnet effekten som strømstøtten har på KPI ved at de har beregnet en KPI hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraftprisen måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. Forskjellen mellom den offisielle KPI og den hypotetiske indeksen uten strømstøtte blir dermed den dempende effekten strømstøtten har hatt på prisveksten. For august viser beregningen at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 2,5 prosentpoeng.

Svar

Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 16. september 2022

Finansdepartementet har ikke tilgang til samme tallgrunnlag eller beregningsopplegg som SSB. Likevel kan en grov tilnærming indikere at konsumprisveksten isolert sett hadde vært om lag 5,2 pst. i august dersom strømstøtteordningen ga 100 pst. kompensasjon for strømpriser over 50 øre/kWh fra januar.
Anslaget forutsetter uendret forbruk og tar ikke hensyn til at forbruket vil øke som følge av insentivene et slikt pristak gir. En makspris på strøm på 50 øre pr kW/h vil føre til økt forbruk og dermed økt knapphet på strøm, med økte markedspriser som resultat. Dette vil øke prisene som aktører utenfor strømstøtteordningen møter. Norske bedrifter vil få økte kostnader til strøm, som vil presse deres produktpriser opp. Selv om elektrisitetsprisenes bidrag til konsumprisveksten blir lavere, kan dermed andre varer og tjenester bidra mer til prisveksten. Det samlede bidraget til konsumprisveksten av en makspris på strøm på 50 øre/kWh er dermed svært usikkert.
Strømstøtte vil på kort sikt kunne dempe konsumprisveksten. På noe lengre sikt vil imidlertid en avgiftsreduksjon som dekkes inn med økt bruk av oljepenger, forsterke presset i økonomien ved å bidra til økt aktivitet. Det vil i sin tur isolert sett gi høyere vekst i konsumprisene over tid, hvor utslaget vil avhenge av tiltakets størrelse. I en situasjon hvor arbeidsmarkedet allerede er stramt, vil en ekspansiv økonomisk politikk øke risikoen for at konsumprisveksten fester seg på et høyt nivå. Et slikt tiltak vil altså kunne øke andre konsumpriser for husholdninger lenger frem i tid.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Hans Andreas Limi →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.