Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2784 · 2021-2022

Finansministeren og statsministeren har i foredrag og flere intervjuer sagt at oljepengebruken skal reduseres neste år. Kan finansministeren bekrefte at med redusert oljepengebruk sikter han til at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet målt i kroner skal reduseres fra 2022 til 2023?

Mahmoud Farahmand (H) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 1. september 2022. Svaret kom 6. september 2022.

Til
Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
Datert
1. september 2022
Besvart
6. september 2022

Spørsmål

Finansministeren og statsministeren har i foredrag og flere intervjuer sagt at oljepengebruken skal reduseres neste år.
Kan finansministeren bekrefte at med redusert oljepengebruk sikter han til at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet målt i kroner skal reduseres fra 2022 til 2023?

Begrunnelse

Oljepengebruken måles på flere måter. Det er derfor ikke helt klart hva finansministeren og statsministeren mener. Et mye brukt mål er for eksempel uttaksprosenten av fondet. Hvis fondet øker mye i verdi, kan uttaksprosenten synke samtidig som oljepengebruken inn i økonomien øker.

Svar

Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 6. september 2022

Norsk økonomi er nå i en høykonjunktur, prisveksten er høy og arbeidsledigheten er lav. Norges Bank har økt renten og varslet at den skal videre opp fremover. Regjeringen har signalisert at den i budsjettet for neste år vil redusere oljepengebruken for å bidra til å dempe presset i økonomien, og å redusere risikoen for en mer markert oppgang i arbeidsledigheten senere. Den økonomiske politikken må strammes inn slik at prisveksten ikke kommer ut av kontroll. Dersom vi ikke bidrar til stabiliseringen vil det kunne ramme husholdningene og sette arbeidsplasser i fare i neste omgang.
Når oljepengebruken reduseres som andel av økonomien, dvs. at budsjettunderskuddet vokser saktere enn økonomien ellers, bidrar finanspolitikken til å dempe etterspørselen i økonomien. Da har budsjettet en såkalt negativ budsjettimpuls.
Budsjettimpulsen måles ved endringen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge fra ett år til det neste, og er et enkelt mål for budsjettets virkning på økonomien. Indikatoren tar for eksempel ikke hensyn til at forskjellige inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik virkning, eller at finanspolitikken kan gi aktivitetsvirkninger over flere år. I budsjettdokumentene omtales derfor også budsjetteffekter som er anslått ved hjelp av makroøkonomiske modeller, som gir en mer utfyllende analyse av hvordan budsjettet virker på økonomien.
Regjeringen har signalisert at den vil sikte inn et budsjettopplegg som ikke øker presset på norsk økonomi, og der oljepengebruken reduseres som andel av økonomien.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Mahmoud Farahmand →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.