Er statsråden enig i at det er urimelig forskjellsbehandling av personer med rusbakgrunn å nekte dem å være blodgivere uten helsefaglig begrunnelse, og hva vil statsråden gjøre for å unngå at noe lignende skjer igjen?

Er statsråden enig i at det er urimelig forskjellsbehandling av personer med rusbakgrunn å nekte dem å være blodgivere uten helsefaglig begrunnelse, og hva vil statsråden gjøre for å unngå at noe lignende skjer igjen?

Denne uken kom det frem at en person i Rogaland ble nektet å gi blod fordi han hadde brukt rusmidler for 25 år siden, jf. https://www.nrk.no/nordland/ble-nektet-a-gi-blod-pa-grunn-av-en-fortid-med-narkotika-1.16067932. Helsemyndighetene har altså valgt å takke nei til en ettertraktet blodtype, fordi en person har brukt narkotiske stoffer for et kvart århundre siden. Det kan neppe sies å være en helsefaglig forsvarlig avgjørelse. Regelverket og Helsedirektoratets veileder er jo ment å ivareta folkehelsen. Det er selvsagt veldig viktig. Men her er det snakk om en urettmessig forskjellsbehandling, som ikke kan forsvares ut fra et helseperspektiv.
EU-domstolen kom i 2015 med en avgjørelse som sa at dersom det er en «risiko» for at mottakerne påføres alvorlige smittsomme sykdommer, så kan man midlertidig nekte noen å gi blod. Og dersom det er en «stor risiko» for at mottakerne påføres alvorlige smittsomme sykdommer, så kan man permanent nekte noen å gi blod. Det vil være opp til det enkelte lands skjønn å vurdere dette ut fra et helsefaglig perspektiv. Flere sykehus har i sommer hatt kritisk mangel på blodgivere, og da kan vi ikke luke bort potensielle blodgivere på sviktende grunnlag.

Norge trenger blodgivere, og vi er glade for alle som ønsker å gi blod. Vi har retningslinjer for hvem som kan være blodgivere for å bidra til at det både er trygt å gi og motta blod. Hensynet til den som skal motta blod er avgjørende, og pasientens sikkerhet skal være det viktigste. Reglene for blodgivning skal blant annet hindre overføring av smittsomme sykdommer.
Blodbankene bruker Transfusjonsveilederen når de vurderer hvem som kan gi blod. I henhold til veilederen er hovedregelen at personer som «(…) tilhører en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som HIV eller hepatitt», ikke kan gi blod. Veilederen sier videre at «(…) Dette gjelder blant annet personer med injiserende rusmisbruk (bruk av sprøyte)». Personer som har injisert narkotika (sprøytebruk) er permanent utelukket og kan ikke gi blod. Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres skal ha minimum ett års karantene. Disse kriteriene skal begrense risikoen for overføring av alvorlige smittsomme sykdommer via blodtransfusjon.
Veilederen skal bidra til forsvarlighet og god kvalitet i transfusjonstjenesten. Den skal hjelpe blodbankene med å gjøre helhetlige og konkrete faglige vurderingen av hvorvidt en giver er egnet eller om det kan stilles spørsmål ved kvaliteten på blodet som gis. Tilfellet som er gjengitt i mediesaken skyldes ifølge Stavanger universitetssykehus en kommunikasjonssvikt. Sykehuset har beklaget vurderingen som har vært gjort, og at denne personen ikke har fått gi blod.
Transfusjonsveilederen er for øvrig under revisjon, og Helsedirektoratet vil vurdere den aktuelle problemstillingen i revisjonsarbeidet.