Kan statsråden gi et anslag på hvor stort samferdselsbudsjettet måtte være for 2022 og 2023 dersom man, innenfor normal byggeprosess, skulle realisert alle prosjekter som AP og/eller SP mente burde ha oppstart i 2021, 2022 og 2023?

Kan statsråden gi et anslag på hvor stort samferdselsbudsjettet måtte være for 2022 og 2023 dersom man, innenfor normal byggeprosess, skulle realisert alle prosjekter som AP og/eller SP mente burde ha oppstart i 2021, 2022 og 2023?

Statsråden har ved en rekke anledningen forsøkt å skape inntrykk av at NTP har vært urealistisk. Likefult er det et faktum at i Stortingets behandling av NTP valgte både AP og SP å fremme forslag om raskere oppstart av mange prosjekter.

I Stortingets behandling av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021) redegjorde de ulike partiene på Stortinget for sine prioriteringer innenfor samferdselspolitikken. Jeg minner i den forbindelse om at Arbeiderpartiets og Senterpartiets omprioriteringer var vesentlig mer beskjedne enn Fremskrittspartiets forslag om å bruke 400 mrd. kroner mer enn de rammene regjeringen Solberg hadde lagt til grunn.
Regjeringens viktigste prioriteringer i samferdselspolitikken fremkommer av Hurdalsplattformen. Infrastruktur som vei, jernbane, havner, ferger, flyplasser, bredbånd og mobilnett binder Norge sammen og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Økt fremkommelighet og bedre sikkerhet ligger til grunn for vår samferdselspolitikk, slik at folk og varer kommer raskt og trygt frem. Ansattes lønns- og arbeidsvilkår må ivaretas. Det offentlige må sørge for god infrastruktur som skaper levende lokalmiljøer og legger grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser i hele Norge. Fremtidens transportsektor må være klimavennlig, og klimagassutslippene skal reduseres.
Utfordringer internasjonalt og nasjonalt har gitt endrede rammebetingelser for transportpolitikken. Regjeringen redegjorde i Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022 for at det er nødvendig å gjennomgå planene for byggeprosjekter i statlig sivil sektor. Det ble i samme proposisjon varslet at regjeringen også vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av samferdselsprosjekter i forslag til statsbudsjett for 2023. Målet er å redusere kostnadene til samferdselsprosjekter, få bedre kostnadskontroll og unngå ytterligere press i norsk økonomi.
Samferdselsbudsjettet har de siste stortingsperiodene hatt en stor vekst, men økte priser på innsatsfaktorer, økt sysselsetting og økte renter gjør det nødvendig å gjøre tøffere prioriteringer på statsbudsjettet fremover. Ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa gjør det nødvendig å prioritere opp forsvar og sivil beredskap, og vi har blant annet behov for å sikre nok ressurser innenfor samferdselsbudsjettet til drift og vedlikehold. Som følge av utfordringer nasjonalt og internasjonalt har regjeringen besluttet at neste nasjonale transportplan skal legges frem ett år tidligere enn ordinær rullering på fire år normalt skulle tilsi. Det innebærer at transportplanen legges frem våren 2024 med virkning for tolvårsperioden fra 2025 til 2036. Den nye transportplanen skal være oppdatert og tilpasset Norges framtidige transportbehov, samtidig som de økonomiske rammene er realistiske.