Kan statsråden forklare om den siste tids nasjonale og internasjonale utfordringer har redusert det grunnleggende behovet for god infrastruktur i Norge?

Kan statsråden forklare om den siste tids nasjonale og internasjonale utfordringer har redusert det grunnleggende behovet for god infrastruktur i Norge?

Statsråden har i en rekke utspill og uttalelser skapt inntrykk av at nasjonale og internasjonale utfordringer har skapt endrede rammebetingelser for samferdselspolitikken. Jeg forstår at regjeringen ikke ønsker å prioritere vekst i samferdselsbevilgninger like høyt som foregående regjering, selv om det strider kraftig mot inntrykket som både Ap og Sp skapte da de satt i opposisjon. Jeg konstaterer at statsråden ikke helt vil si det høyt, men i stedet har valgt å skylde på eksterne faktorer.

Infrastruktur som vei, jernbane, havner, ferger, flyplasser, bredbånd og mobilnett binder Norge sammen og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Økt fremkommelighet og bedre sikkerhet ligger til grunn for vår samferdselspolitikk, slik at folk og varer kommer raskt og trygt frem. Det offentlige må sørge for god infrastruktur som skaper levende lokalmiljøer og legger grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser i hele Norge.
Det grunnleggende behovet for god infrastruktur er ikke redusert, men utfordringer internasjonalt og nasjonalt har gitt endrede rammebetingelser for transportpolitikken. Regjeringen redegjorde i Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022 for at det er nødvendig å gjennomgå planene for byggeprosjekter i statlig sivil sektor. Det ble i samme proposisjon varslet at regjeringen også vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av samferdselsprosjekter i forslag til statsbudsjett for 2023. Målet er å redusere kostnadene til samferdselsprosjekter, få bedre kostnadskontroll og unngå ytterligere press i norsk økonomi.
Samferdselsbudsjettet har de siste stortingsperiodene hatt en stor vekst, men økte priser på innsatsfaktorer, økt sysselsetting og økte renter gjør det nødvendig å gjøre tøffere prioriteringer på statsbudsjettet fremover. Ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa gjør det nødvendig å prioritere opp forsvar og sivil beredskap. Som følge av utfordringene har regjeringen besluttet at neste nasjonale transportplan skal legges frem ett år tidligere enn ordinær rullering på fire år normalt skulle tilsi. Det innebærer at transportplanen legges frem våren 2024 med virkning for tolvårsperioden fra 2025 til 2036. Den nye transportplanen skal være oppdatert og tilpasset Norges framtidige transportbehov, samtidig som de økonomiske rammene er realistiske.