Vi får tilbakemelding fra politifolk i hele landet at de i arbeid med ungdomskriminalitet står overfor en helt ny situasjon. Det er blitt en sterk snitchekultur, hvor man ikke snakker med hverken …

Vi får tilbakemelding fra politifolk i hele landet at de i arbeid med ungdomskriminalitet står overfor en helt ny situasjon. Det er blitt en sterk snitchekultur, hvor man ikke snakker med hverken politi eller andre voksne selv om man er utsatt for vold og trusler. Dette vanskelig gjør arbeidet.
Deler justisministeren bekymringen, og hva gjør i så fall justisministeren for å løse dette problemet?

Jeg ser med alvor på situasjoner der barn og unge som er utsatt for vold eller trusler fra andre barn og unge ikke snakker med politiet eller andre instanser.
For politiet er det et prioritert arbeid å skape tillit gjennom dialog med ungdom. I enkelte miljøer kan dette arbeidet være mer krevende. Som kjent er det i alle kommuner etablert en egen politikontakt som skal fungere som et kontaktpunkt mellom politiet, befolkningen og andre aktører i lokalsamfunnet. Politiet har også i sin forebyggende strategi løftet frem viktigheten samarbeid mellom politi, kommune og andre aktører, som for eksempel skolen.
Kriminalitet som rammer barn og unge er høyt prioritert både i straffesaksbehandlingen og i politiets forebyggende arbeid. Dette fremgår både av Riksadvokatens mål og prioriteringsskriv samt Politidirektoratets forebyggende strategi for 2021-2025. Riksadvokaten og politidirektøren har i fellesskap iverksatt en nasjonal operasjon mot kriminelle nettverk som omfatter både forebyggende og reaktive elementer. Operasjonen skal blant annet bidra til å hindre rekruttering av unge til kriminelle miljøer.
Mitt inntrykk er at politi og påtalemyndighet kjenner godt til utfordringsbildet når det gjelder ungdomskriminalitet og iverksetter egnede tiltak og arbeidsmetoder i samarbeid med andre aktører.