Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2519 · 2021-2022

Vil statsråden ta initiativ til at NAV betalar arbeidsmarknadsbedriftene høgare som fylgje av auka strømpriser?

Helge André Njåstad (FrP) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Marte Mjøs Persen, 30. juni 2022. Svaret kom 4. juli 2022.

Til
Arbeids- og inkluderingsministeren · Marte Mjøs Persen
Datert
30. juni 2022
Besvart
4. juli 2022

Spørsmål

Vil statsråden ta initiativ til at NAV betalar arbeidsmarknadsbedriftene høgare som fylgje av auka strømpriser?

Begrunnelse

Mange opplever auka straumpriser som svært krevjande. Sogneprodukt as har nyleg sendt stortingspolitikarar frå Vestlandet si oppleving av saka der dei melder om ekstra kostnad på 1,3 mill. pluss nettleige og avgifter. Denne verksemda i likheit med fleire andre tilsvarande sel tenester til NAV. Når Staten ikkje ville innføre makspris eller støtteordning til alle fell slike utforbi ordninga.

Svar

Arbeids- og inkluderingsministeren Marte Mjøs Persen, 4. juli 2022

De fleste arbeidsmarkedstiltakene kjøpes av Arbeids- og velferdsetaten etter en anbudsprosess. Arbeidsmarkedstiltakene arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA) kjøpes etter faste satser og arrangeres av forhåndsgodkjente virksomheter. Jeg tar utgangspunkt i at representanten Njåstad sikter til den siste gruppen tiltaksarrangører. Disse driver typisk produksjon av varer og/eller tjenester for å kunne tilby tilrettelagt arbeid eller som arena for arbeidsutprøving og arbeidstrening.
Arbeidsmarkedstiltakene skal ikke være konkurransevridende, noe som bl.a. er nedfelt i forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 1-6. Det betyr bl.a. at tilskuddet fra Arbeids og velferdsetaten skal kompensere for de særskilte utgiftene som følger av disse virksomhetene driver arbeidsmarkedstiltak. Det kan f.eks. være behov for tilrettelegging og oppfølging av deltakerne, eller at deltakerne har lavere produktivitet. Økte utgifter til elektrisitet vil imidlertid ramme likt for de forhåndsgodkjente virksomheter og deres konkurrenter som ikke driver arbeidsmarkedstiltak.
Hva som produseres varierer dessuten mye og dermed varierer også betydningen av ulike innsatsfaktorer som f.eks. elektrisitet. Det er derfor ikke hensiktsmessig å regulere NAVs satser for disse tiltakene i takt med endringer i prisene på energi, råvarer mv.
Jeg viser også til helse- og omsorgsministerens, kunnskapsministerens og arbeids- og inkluderingsministerens felles svar i brev av 11. mai på tilsvarende problemstilling knyttet til ideelle aktører fra hovedorganisasjonen Virke.
Jeg ønsker derfor ikke å ta noe initiativ til at Arbeids- og velferdsetaten øker satsene for AFT og VTA for å kompensere for økte strømutgifter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet planlegger imidlertid en analyse og gjennomgang av tilskuddssatsene i VTA og AFT uavhengig av problemstillingen rundt strømprisene.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Helge André Njåstad →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.