Hva vil statsråden gjøre for å sikre at små, spesialiserte aktører som driver landsdekkende tilbud som brukere og pårørende er fornøyde med, kan fortsette å eksistere?

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at små, spesialiserte aktører som driver landsdekkende tilbud som brukere og pårørende er fornøyde med, kan fortsette å eksistere?

I Norge finnes det flere små aktører, som driver et landsdekkende tilbud for en gruppe pasienter eller personer, som for eksempel Barnas Fysioterapisenter. Slike små aktører tilbyr ofte behandling, opplæring og erfaringsoverføring til de som trenger det, og ved å være et landsdekkende tilbud sikrer fagmiljøet kontinuerlig utvikling. I høringen fra departementet på avviklingen av Fritt behandlingsvalg er det ikke omtalt hvordan en slikt unikt landsdekkende tilbud skal kunne fortsette å eksistere. Regjeringen har varslet at aktører skal kunne drive dersom de har avtale med regionale helseforetak, men for små virksomheter fremstår det som krevende å lande avtaler med alle fire RHFer. Regjeringens forslag oppleves derfor som en reversering som fjerner et velfungerende tilbud som en liten gruppe er godt fornøyd med.

Jeg er enig med spørsmålsstiller i at det er viktig å sikre at små, spesialiserte aktører som driver landsdekkende tilbud som brukere og pårørende er fornøyd med, kan videreutvikles etter at ordningen fritt behandlingsvalg opphører. Jeg mener regjeringens forslag legger til rette for nettopp dette.
Ordningen med fritt behandlingsvalg har hverken oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv, samtidig som ordningen har betydelige negative konsekvenser. De offentlige sykehusene brukte over 500 millioner kroner på å betale fritt behandlingsvalg-leverandører i 2021. Dette er ressurser de får beholde når ordningen avvikles, og som kan brukes til å styrke tilbudet i de offentlige sykehusene eller til å inngå samarbeid med private gjennom langsiktige avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges. Dette vil kunne sikre at små, spesialiserte aktører som driver landsdekkende tilbud som brukere og pårørende er fornøyde med, kan videreutvikles.
De regionale helseforetakene har et lovpålagt ansvar for å oppfylle befolkningens rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, ved å tilby tjenester enten fra egne helseforetak eller etter avtale med private virksomheter. Opphøret av ordningen fritt behandlingsvalg skal derfor ikke gå utover pasientene. De skal fremdeles få oppfylt sine rettigheter.
De regionale helseforetakene har etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a ansvaret for å sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig behandlingskapasitet til å yte nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen i regionen. Departementet har i 2022 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å påse at pasienter som mottar behandling hos private leverandører gjennom godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg, får videreført det tilbudet de har behov for når ordningen avvikles. De regionale helseforetakene må vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta dette ansvaret, inkludert vurdere hva som skal leveres av egne helseforetak eller av private leverandører gjennom nye anskaffelser.
Jeg har videre understreket betydningen av nettopp dette overfor de regionale helseforetakene i Oppdragsdokument 2022 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 115 S (2021-2022) av 23. juni d.å.:

«De regionale helseforetakene skal vurdere hvorvidt godkjente virksomheter i fritt behandlingsvalg-ordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelige».