Hvorfor er det ulik betaling for ekstravakter innen det samme regionale helseforetaket for ansatte, når arbeidspresset er det samme på de ulike sykehusene, og hva vil statsråden gjøre med dette?

Hvorfor er det ulik betaling for ekstravakter innen det samme regionale helseforetaket for ansatte, når arbeidspresset er det samme på de ulike sykehusene, og hva vil statsråden gjøre med dette?

I Stavanger Aftenblad 28.06 kan vi lese om en jordmor som, på grunn av manglende bemanning, følte at hun var nødt til å gå på jobb selv om hun hadde korona og ikke følte seg frisk. I tillegg var belegget på avdelingen såpass høyt at det burde ha vært to ansatte, men vedkommende var alene på jobb. En av utfordringene som pekes på er at kompensasjonen for ekstravakter er for lav til at vikarer er mulig å finne i ferieavviklingen, ved SUS. I Bergen får jordmødre kompensert 150 % mer enn i Stavanger.

Lønns- og arbeidsvilkår følger av sentrale tariffavtaler som blir inngått mellom Spekter og den enkelte fagforening/-forbund. Det er Spekter og det enkelte forbund som er parter i de sentrale tariffavtalene. Videre er det slik at helseforetakene også gjennomfører lokale forhandlinger, som danner grunnlag for lokale avtaler. Det enkelte helseforetak er direkte part med den aktuelle fagforening lokalt. Dersom et helseforetak har behov for å supplere en lokalt etablert avtale/tariffavtale, er det da helseforetaket som part som har ansvar for dialog og eventuelt forhandling om dette lokalt. Helseforetakene vurderer selv behov for supplerende kompensasjon for sommerferieavviklingen eller om det er behov for særskilte avtaler med tillitsvalgte innenfor rammene som følger av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.
Det følger av dette at det kan være noe ulike vurderinger, behov og betalingsordninger som gjør seg gjeldende ved ulike helseforetak og innad i en helseregion, som i det konkrete tilfellet representanten Bollestad viser til. Helse Vest RHF er ikke part i sentrale eller lokale avtaler/tariffavtaler.