Har Nye Veier fått nye utredningsoppdrag når det gjelder ringeriksporteføljen eller vurderes det nye alternativer, eller kan vi være trygge på at løsningen ligger fast?

Har Nye Veier fått nye utredningsoppdrag når det gjelder ringeriksporteføljen eller vurderes det nye alternativer, eller kan vi være trygge på at løsningen ligger fast?

Nye Veier sendte sitt endelige forslag for optimalisering av fellesprosjektet til departementet i mars, dette forslaget var omforent med Jernbanedirektoratet. Når prosjektet er ferdig planlagt skal det inngås en utbyggingsavtale med Nye Veier, men det ser ikke ut til å være framdrift i dette arbeidet nå.
Departementet har bedt både Statens vegvesen og Nye Veier om innspill på nye veinormaler. Det er derfor betimelig å spørre om dette, eller andre nye prosesser, kan forsinke prosessen med oppstart på Ringeriksporteføljen ytterligere.

Nye Veier AS oversendte Samferdselsdepartementet 4. mars 2022 sitt forslag til effektmål for fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss (FRE16). Forslaget var omforent med Jernbanedirektoratet. Å vurdere effektmålene for hvilket togtilbud prosjektet skal legge til rette for er en viktig del av optimaliseringsarbeidet som Nye Veier AS gjør. Det er likevel ikke det eneste bidraget til å redusere kostnadene og øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet.
Samferdselsdepartementet forventer at selskapet kontinuerlig arbeider for å optimalisere kostnader og nytte – blant annet gjennom å vurdere valg av tekniske løsninger i infrastrukturen og på stasjonene, linjeføring, kontraktsstrategi mv. I Saldert budsjett 2022 er det bevilget 500 mill. kr til videre planlegging av FRE16 i inneværende år.
Ringeriksbanen har i mange år vært på dagsorden hos skiftende regjeringer. Vår regjering tiltrådte i fjor høst, og vi ser at det fortsatt er behov for å vurdere om det er mulig å redusere kostnadene og øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet ytterligere. Prosjektet er beregnet å være klart ulønnsomt, og har negative virkninger på bl.a. naturmangfold og matjord.
Videre må vi være trygge på at vi har budsjettmessig handlingsrom til å finansiere rasjonell fremdrift etter at prosjektet er startet opp. Dette må bl.a. ses i lys av at prosjektet er svært kostnadskrevende, samtidig som vi ser en sterk prisvekst og vi nå går inn i periode med strammere økonomisk handlingsrom på statsbudsjettene. Regjeringen vil komme tilbake til videre prosess og fremdrift for prosjektet i forbindelse med budsjettfremleggene for Stortinget.