Analysen «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030» viser at prisområdet NO1 kan ha et maksimalt effektbehov i 2030 på 8,5 GW i NVEs basisscenario, og samtidig ha behov for å importere opp til …

Analysen «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030» viser at prisområdet NO1 kan ha et maksimalt effektbehov i 2030 på 8,5 GW i NVEs basisscenario, og samtidig ha behov for å importere opp til 6,4 GW i stramme situasjoner.
Hvor mye av det maksimale effektbehovet på 8,5 GW skyldes effektbehov i bygg?

Bygg står for over halvparten av elektrisitetsbruken i Norge, og mer enn ⅔ av effektbelastningen på de kaldeste vinterdagene når strømnettet er høyest belastet. Den 12. februar 2021 satte Norge forbruksrekord for gjennomsnittet over en time med 25,2 gigawatt (GW). En analyse fra NVE og Statnett viser at maksforbruket frem mot 2030 vil øke mellom to og seks GW.
Norge har i dag et lite effekt-overskudd, selv i de strammeste timene. NVE og Statnett skriver i rapporten «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030» at uten en betydelig økning i forbrukerfleksibilitet eller ny regulerbar produksjonskapasitet, vil vi i 2030 kunne få timer og perioder med importbehov og/eller svært høye priser på kraft og reserver.
Det er store forskjeller i kraftforbruk i ulike deler av Norge. I kraftmarkedet deles landet inn i fem områder. I NO1-Østlandet er det alminnelig forbruk som dominerer. Dette er et resultat av de store forbruket i boliger og yrkesbygg i Oslo og Akershus.

Forbruket i bygg inngår i forbrukskategorien alminnelig forsyning. I NVEs modellering av effektforbruket i 2030 benyttes modeller, der forbrukskategorien «alminnelig forsyning» inkluderer ikke-kraftkrevende industri, landbruk og bygg og anlegg. NVE har derfor ikke detaljert nok informasjon til å kunne gi et nøyaktig anslag på hva effektbehovet i bygg er i topplasttimen i NO1 i 2030. NVE anslår likevel at effektbehov i bygg utgjør mesteparten av effektbehovet til alminnelig forsyning.
I NVEs modellberegninger står alminnelig forsyning for om lag 70 pst av effektbehovet i den kaldeste timen nasjonalt. På grunn av lite kraftkrevende industri i NO1 og NVEs antagelser om begrenset forbruk til hydrogenproduksjon i dette området per 2030, er trolig effektbehovet til alminnelig forsyning i NO1 høyere enn landssnittet.
I tabellen under er det hentet ut hva som ligger bak anslått effektbehov for de ulike budområdene i 2030 i det som er NVEs basisscenario.

Effektbehov kaldeste time i 2030
NVE-basisscenario (tall i GW) NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Nasjonalt*
Alminnelig forsyning (husholdninger, yrkesbygg, ikke-kraftkrevende industri, landbruk og bygg og anlegg) 7,7 5,2 3,5 2,4 1,9 20,1
Transport 0,4 0,2 0,2 0,1 0,1 0,9
Hydrogen 0,0 0,2 0,0 0,1 0,1 0,4
Kraftkrevende industri og datasentre 0,4 2,6 1,6 1,3 1,4 7,3
Sum 8,5 8,3 5,3 3,9 3,4 28,7
* Det høyeste effektbehovet i de ulike områdene inntreffer på forskjellige tidspunkt og kan derfor ikke summeres på tvers av budområder.