Kan statsråden garantere at Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet sin utredning om de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk (PU) gjennomføres utelukkende på et faglig grunnlag, og fritt for politiske føringer fra Hurdalsplattformen slik mandatet antyder?

Kan statsråden garantere at Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet sin utredning om de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk (PU) gjennomføres utelukkende på et faglig grunnlag, og fritt for politiske føringer fra Hurdalsplattformen slik mandatet antyder?

Prisutjevningsordningen for melk har som målsetting å maksimere konkurransekraften til norsk melk. Dette vil i neste omgang legge grunnlaget for høyest mulig innenlands produksjon. Ordningen er slik et viktig jordbrukspolitisk virkemiddel.
For å få innovasjon i det norske melkemarkedet har det vært avgjørende å få inn flere aktører i verdikjeden. Sterke industrielle aktører har bidratt til konkurranse, innovasjon og produktutvikling til det beste for forbrukerne.
Et helt avgjørende grep for å få til dette har vært de konkurransefremmende tiltakene i PU. Uten at disse hadde kommet på plass etter det såkalte melkeforliket i 2006 ville vi trolig fortsatt noe som minnet om et fullstendig meierimonopol i Norge.
Gjennom årene har de konkurransefremmende tiltakene vært forbedret i flere omganger. Til tross for dette er konkurransen i sektoren svak, og vi har klare monopoldannelser i flere produktkategorier.
Derfor er det et stort paradoks at det nå synes som om landbruksdirektoratet får en klar føring om å svekke de konkurransefremmende tiltakene i PU, fremfor å gjennomføre en reell og uavhengig vurdering av hvordan man i størst grad kan innovere på norsk melk, og slik legge grunnlaget for høyest mulig norsk melkeproduksjon.

Siden melkeforliket i 2007 har tre konkurransefremmende tiltak vært finansiert gjennom prisutjevningsordningen for melk:

• Differensierte avgifter og tilskudd
• Et særskilt distribusjonstilskudd for flytende produkter
• Spesiell kapitalgodtgjørelse for meierier med egne leverandører

En sentral del av melkeforliket var at de konkurransefremmende tiltakene skulle evalueres hvert femte år. Ordningene ble evaluert i 2012 og 2017. Det er derfor naturlig at det gjøres en ny evaluering i 2022.
Landbruks- og matdepartementet fastsatte mandat for evaluering av de konkurranse-fremmende tiltakene i meierisektoren den 20. april 2022. Her fremgår det at Landbruksdirektoratet har ansvar for gjennomføringen, og at direktoratet skal samarbeide med Konkurransetilsynet om konkurransefaglige vurderinger. Landbruks- og matdepartementet mottok innspill til mandatet fra aktørene i meierisektoren, faglagene i jordbruket, handelen, samt NHO mat og drikke og NNN. Videre er aktørene invitert til å delta i en referansegruppe for arbeidet.
Etter anmodninger fra aktører i meierimarkedet og Landbruksdirektoratet har Landbruks- og matdepartementet gitt utsatt frist for å levere utredningen fra 1. oktober til 1. desember 2022. Utsettelse er gitt for å sikre tilstrekkelig tid til å gjennomføre en grundig og god utredning.
For meg er det selvsagt at utredningen av punktene som følger av mandatet baseres på Landbruksdirektoratets og Konkurransetilsynets faglige vurderinger. Utredningen skal gi et faglig grunnlag for videre oppfølging i mitt departement. Regjeringen baserer sin politikk på vår politiske plattform.