Mener statsråden at foreldrenes ønsker og behov i fremtiden skal tillegges mindre vekt ved valg av barnehage, en frivillig del av utdanningsløpet som i dag har høy oppslutning og høy tilfredshet?

Mener statsråden at foreldrenes ønsker og behov i fremtiden skal tillegges mindre vekt ved valg av barnehage, en frivillig del av utdanningsløpet som i dag har høy oppslutning og høy tilfredshet?

I Stortingets behandling av Endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.) 31. mai uttalte kunnskapsministeren følgende:

"For det vi veit, president, er at det som er annerledes nå enn siden forrige gang vi inngikk et barnehageforlik, det er at det er nedgang i barnekullene mange steder, og jeg er bekymra for en trend og en tendens president, der hver gang en kommune har utfordringer knyttet til å fylle opp antallet barnehageplasser, så er det de private barnehagene som består mens de kommunale legges ned."

Regelverket på dette området sier i dag at det skal være et samordnet opptak for alle godkjente barnehager i kommunen. Det er kommunen som legger til rette for samordnet opptak. Dagens regler slår fast at foreldrenes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved opptaket.

Jeg mener ikke at foreldrenes ønsker og behov i fremtiden skal tillegges mindre vekt ved valg av barnehage.
Som representanten Gulati skriver, følger det av dagens regelverk at kommunen har ansvar får å tilrettelegge for et samordnet opptak. Foreldrenes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved tildeling av barnehageplass, og dette kan løses f.eks. ved at foreldre kan søke om plass i bestemte barnehager. Det er også slik at private barnehager kan velge å ta inn barn som ikke har rett til barnehageplass. Private barnehager tar også inn barn uavhengig av opptaket gjennom foreldres direkte kontakt med barnehagen.
Det er foreldrene som kjenner barnets og familiens behov best, og vi skal selvfølgelig ta hensyn til foreldrenes ønsker og behov ved tildeling av barnehageplass. Samtidig er vi inne i en situasjon hvor det er fallende barnetall i mange kommuner. Kommunene opplever at de må legge ned kommunale barnehager, samtidig som de private barnehagene består så lenge de klarer å rekruttere nok barn til å sikre seg et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag. I en slik situasjon er det mange foreldre som har valgt en barnehageplass i en kommunal barnehage som mister det tilbudet de ønsker for sine barn.
Vi må ha et regelverk som på en bedre måte enn i dag sikrer en god og hensiktsmessig balanse i den framtidige kapasiteten av barnehageplasser.