Hva slags handlingsrom for skjønnsutøvelse mener ministeren det finnes for å ivareta sårbare asylsøkeres behov for å bo på enerom på mottak, og hvordan vil ministeren sørge for at asylsøkere med behov for privatliv sikres mot uverdig behandling?

Hva slags handlingsrom for skjønnsutøvelse mener ministeren det finnes for å ivareta sårbare asylsøkeres behov for å bo på enerom på mottak, og hvordan vil ministeren sørge for at asylsøkere med behov for privatliv sikres mot uverdig behandling?

NRK har flere ganger skrevet om kvinneaktivisten Fariba Rashidi, som har bodd i Norge i elleve år som papirløs flyktning. Rashidi er kurder og har flyktet fra to tvangsekteskap og overlevd vold i Iran. De siste fire årene har hun bodd på en hybel på Stord asylmottak, og har gjennom pandemien hatt hybelen på 28 kvadratmeter for seg selv. Snart må Rashidi dele hybelen med en annen kvinne. Fariba Rashidis hverdag er preget av angst, depresjon, mareritt, gjenopplevelse av traumatiske hendelser og fysiske symptomer. Rashidis fastlege og psykolog har skrevet til Utlendingsdirektoratet og på medisinsk grunnlag frarådet at hennes bosituasjon endres.

Alle beboere i asylmottak skal få et trygt og forsvarlig innkvarteringstilbud. Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for asylmottak til UDI. I departementets instruks (GI-13/2017) til UDI om innkvartering av asylsøkere er det gitt noen overordnete føringer, herunder at standarden skal være enkel, men akseptabel. UDI skal ta hensyn til utsatte gruppers særlige behov for et tilpasset innkvarteringstilbud, samtidig som tilbudet skal stimulere til retur av personer med utreiseplikt.
I UDIs kravspesifikasjon Generelle krav til drift av asylmottak, oppdatert 01.01.2021, heter det under pkt. 6.2.3 om oppfølging og tilrettelegging, at asylmottaket skal (…) tilrettelegge botilbudet slik at beboere med spesielle behov blir ivaretatt, så langt det er mulig.
UDIs handlingsrom for skjønnsutøvelse er avgrenset av de økonomiske rammene som fastsettes av Stortinget hvert år. Muligheten for tilrettelegging for beboere med særskilte behov kan dessuten være begrenset av fasilitetene de ulike mottakene har. Dersom det aktuelle mottaket etter kontrakten med UDI ikke har tilstrekkelig areal pr. beboer til å kunne tilby enerom, vil normalt beboeren få tilbud om enerom på et annet mottak.
I en lengre periode under pandemien påla helsemyndighetene mottakene å legge til rette for distansering, karantene og isolasjon. For å kunne etterleve disse kravene fikk mange mottaksbeboere enerom, som under vanlige omstendigheter var kostnadsberegnet for to personer. De omfattende tiltakene som følge av pandemien er nå avviklet og en del beboere deler dermed igjen rom.