Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2259 · 2021-2022

De to siste utenlandskablene North Sea Link og Nordlink er bygget med begrunnelsen om å øke forsyningssikkerheten i Norge. Kan statsråden forklare hvordan det kan ha seg at man for andre gang siden …

Marius Arion Nilsen (FrP) stilte spørsmålet til olje- og energiministeren, Terje Aasland, 5. juni 2022. Svaret kom 15. juni 2022.

Til
Olje- og energiministeren · Terje Aasland
Datert
5. juni 2022
Besvart
15. juni 2022

Spørsmål

De to siste utenlandskablene North Sea Link og Nordlink er bygget med begrunnelsen om å øke forsyningssikkerheten i Norge.
Kan statsråden forklare hvordan det kan ha seg at man for andre gang siden begge kablene ble satt i drift, opplever en stram kraftsituasjon i Sør Norge, og prisene for konsumentene og dermed Statnetts inntekter er økt, men hvor er den lovede effekten av økt forsyningssikkerhet?

Begrunnelse

Våren 2013 leverte Statnett for andre gang en søknad om å få bygge en strømkabel til England. Det første forsøket i 2001 ble avslått. Statnetts konsesjonssøknader for utenlandskabler levert i 2013, forespeiler beslutningstakerne stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet «innenfor et bredt spektrum av mulige fremtidige utviklingsbaner». En kabel til England og en til Tyskland. De nye kablene skulle kunne frakte litt under 20 prosent av all strømproduksjon i Norge ut av landet.
Ingen steder i konsesjonssøknaden er det nevnt eller vurdert at forsyningssikkerheten vil bli stram allerede første året med de to kablene til England og Tyskland i bruk.
Det står derimot at: «Endrede priser på norsk side gir en stor gevinst i form av økt produsent- og konsumentoverskudd. [...] Slik den framtidige markedsutviklingen ser ut nå, gir kablene mest sannsynlig en omfordeling fra konsumenter til produsenter i perioden fram mot 2020 og 2030», skrev Statnett i sin analyserapport.
På side 6 i Analyserapporten: Kabler til Tyskland og Storbritannia – analyse av samf.øk. nytte ved spothandel står følgende:

"I Kablene bidrar til at forsyningssikkerheten blir styrket, selv om et økende kraftoverskudd i første omgang reduserer kablenes rolle i å sikre energitilgangen i Norge og Norden. Med 2800 MW økt utvekslingskapasitet kan Norge, ved behov, importere mer på kortere tid og til en lavere pris enn uten kablene. Et slikt behov kan oppstå om vi igjen får en periode med problemer i svensk kjernekraftproduksjon, kombinert med lave tilsig og vintertemperaturer.
Kablene påvirker norske priser og gir fordelingsvirkninger mellom produsenter og konsumenter Kablene til Tyskland og Storbritannia påvirker prisene i Norge og Norden på flere måter. Vi får mer stabile priser over året, men samtidig mer kortsiktig prisvolatilitet. Siden vi forventer et større nordisk kraftoverskudd og mer uregulert produksjon gir også kablene isolert sett et noe høyere prisnivå i Norge (snitt over året). Med de konkrete forutsetningene vi har lagt til grunn i vårt basisetimat, viser våre simuleringer at gjennomsnittsprisen i Norge øker med i underkant av 5€/MWh2 (4 øre/kWh) i 2020 og 4 €/MWh (overkant av 3 øre/kWh) i 2030, samlet for begge kablene. Det er samtidig usikkert hvor stor denne effekten faktisk blir og hvor lenge den vil vedvare."

Beregningene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet for kablene har i tillegg mottatt flere kritiske bemerkninger fra fagmiljøer, og ansees av flere også å være benyttet feil. Er også effekten av økt forsyningssikkerhet feil.

Svar

Olje- og energiministeren Terje Aasland, 15. juni 2022

Situasjonen i det europeiske kraftmarkedet har den siste tiden vært ekstraordinær med svært høye kraftpriser i Europa og i sørlige deler av Norge. Bakgrunnen for de høye prisene i Sør-Norge er hovedsakelig høye priser på gass, kull og CO2 i Europa, samt hjemlige forhold som lav fyllingsgrad i norske magasiner. Russlands militære angrep på Ukraina har økt usikkerheten i markedene og bidratt til økte priser. Dette er en situasjon som var umulig å forutse for bare halvannet år siden.
Statnett varslet i slutten av mai at kraftsituasjonen i Sør-Norge kan bli anstrengt i enkelte situasjoner opp mot og gjennom vinteren 2023. Begrunnelsen for dette er som følger:
Dersom det blir lavere tilsig enn normalt det kommende halve året og en kald og tørr vinter, viser Statnetts beregninger behov for betydelig nettoimport til Norge for å ha tilstrekkelig energisikkerhet fram til snøsmeltingen starter våren 2023. Det er en risiko for at Europas evne til å eksportere kraft kan påvirkes dersom krigen og konflikten med Russland eskalerer ytterligere og det blir rasjonering på gass i Europa. Denne usikkerheten kommer i tillegg til at det alltid er en risiko for nedetid på en eller flere av mellomlandsforbindelsene. Statnett endrer derfor vurderingen av kraftsituasjonen for Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) kommende tappesesong fra normal (grønn) til stram (gul).
Solberg-regjeringen ga konsesjon til de siste to utenlandskablene i 2014. Konsesjonen ble bl.a. gitt på bakgrunn av at kablene bidrar til tilgang på kraft fra det europeiske kraftmarkedet i perioder der Norge har behov for det, eller når det er mulig å importere rimeligere kraft fra utlandet. Dette vil gi økt forsyningssikkerhet til det norske kraftsystemet
I tillegg til økt forsyningssikkerhet var samfunnsøkonomisk lønnsomhet en viktig begrunnelse for at Statnett fikk konsesjon. Statnett tjener ikke penger på de høye kraftprisene isolert sett, men på prisforskjellen mellom landene, såkalte flaskehalsinntekter. Statnetts andel av flaskehalsinntektene går til å redusere nettleien til forbrukerne i Norge. I år har Statnett redusert nettleien med nærmere 4 mrd. kroner.
Jeg mener det nå er naturlig at vi går gjennom erfaringene fra den spesielle vinteren vi har opplevd, og blant annet ser på hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Marius Arion Nilsen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.