Kan anslag på provenyvirkninger over tid av skatteendringer vedtatt ifb. med Innst. 351 L (2019-2020), sammenlignet med tidligere regler og Solberg-regjeringens opprinnelige forslag i Prop. 113 L …

Kan anslag på provenyvirkninger over tid av skatteendringer vedtatt ifb. med Innst. 351 L (2019-2020), sammenlignet med tidligere regler og Solberg-regjeringens opprinnelige forslag i Prop. 113 L (2019-2020), og ber også om beregning av skatteeffekten for selskaper over tid ved et avkastningskrav på 8 pst. reelt etter skatt, og selskapers investeringsandel etter skatt ved både risikofri rente og 8 pst. reelt etter skatt?

Våren 2020 ble det innført midlertidige endringer i petroleumsskatten, jf. Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020), som innebærer at investeringskostnader samt en friinntekt på 24 pst. kan utgiftsføres umiddelbart i særskattegrunnlaget. Endringene omfatter investeringskostnader som pådras i 2020 og 2021, samt investeringskostnader som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent av departementet før 1. januar 2024. I tillegg kan skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for inntektsårene 2020 og 2021 kreves utbetalt.

I svar på spørsmål 72 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon til revidert nasjonalbudsjett for 2022 anslo departementet at de midlertidige endringene vil gi et provenytap over tid på om lag 11 mrd. kroner, målt som nåverdi i 2020-kroner, sammenlignet med en situasjon der investeringene skattlegges etter de ordinære reglene (2019-regler).

Forslaget i Prop. 113 L (2019–2020), der friinntekten utgjør 10 pst., innebar i nåverdi en innstramming i investeringsfradragene sammenlignet med 2019-reglene. Det var dermed anslått å gi en provenyøkning over tid, samtidig som det ga likviditet til selskapene på kort sikt. Det er svært stor usikkerhet knyttet til slike anslag og det understrekes at slike tall må brukes med store forbehold. Dette tar ikke hensyn til ekstrainntekter som kommer Staten til del som en følge av utløste investeringer som direkte resultat av endringene. Det kan ikke utelukkes at dette er et større tall.

I dagens petroleumsskatt har selskapene sikkerhet for full verdi av skattefradrag. Økonomisk sett skal da fradragene verdsettes med en risikofri rente etter skatt. I provenyberegningene ovenfor er følgelig skatteverdien av investeringsfradragene frem i tid verdsatt med en risikofri rente etter skatt på 1,95 pst. Dette er den korrekte måten å beregne nåverdien idet risikoen for krav fra Staten må settes til risikofri rente. Representanten spør likevel om matematisk beregning av skatteeffekter dersom en bruker en vesentlig høyere rente i verdsettingen av fradragene, nemlig 8 pst. reelt etter skatt. Det tilsvarer om lag 10,2 pst. nominelt forutsatt 2 pst. inflasjon. Med en slik beregningsteknisk forutsetning vil verdien av skattefradragene øke med om lag 58 mrd. kroner, målt som nåverdi i 2020-kroner, når en sammenligner med 2019-regler. Det understrekes at dette kun er en beregningsøvelse, og at denne beregnede størrelsen ikke reflekterer departementets anslag på provenytapet som følge av de midlertidige skattereglene.

Selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt med de ulike regelsettene fremgår av tabell 1. I tråd med spørsmålsstillingen er investeringsandelen beregnet både med en risikofri rente etter skatt (1,95 pst.) og med 8 pst. reelt etter skatt (om lag 10,2 pst. nominelt).

Tabell 1 Selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt med ulike regelsett i petroleumsskatten og ulike forutsetninger om verdsetting av investeringsfradrag frem i tid
1,95 pst. rente 10,2 pst. rente
Midlertidige regler 9,6 pst. 13,1 pst.
2019-regler 11,9 pst. 25,6 pst.
Prop. 113 L (2019–2020) 17,4 pst. 20,9 pst.
Kilde: Finansdepartementet.

I alle beregningene av provenyvirkninger og skatteendringer ovenfor er det lagt til grunn at investeringene følger anslagene i revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Statens inntekter fra SDØE samt skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Provenyendringer som følge av de midlertidige reglene påvirker dermed ikke det oljekorrigerte budsjettet på kort sikt, men vil påvirke handlingsrommet i fremtidige budsjetter.