Regjeringen har sagt de skal nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge frem en egen nullprofittmodell …

Regjeringen har sagt de skal nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge frem en egen nullprofittmodell for hver slik sektor.
Skal utvalget utrede hvordan kommersiell drift av velferdstjenestene faktisk kan utfases og er dette et mål for regjeringen?

I budsjettforliket ble regjeringen enig med SV om følgende:

“Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer”.

I den ordinære spørretimen, 25.05.22 uttalte statsråd Sigbjørn Gjelsvik følgende:

“(...) her er det viktig at vi får et utvalgsarbeid som går igjennom ulike modeller og ulike varianter av modeller, både når det gjelder fortsatt å skulle ha et innslag av kommersielle aktører, men i mindre grad enn i dag, hvordan en i større grad har ideelle aktører inne, og i hvor stor grad en også kan styrke kommunene i forhold til at de har oppgavene i egen regi”.

Utfasing av kommersielle nevnes ikke som et av alternativene som statsråden, men derimot hvordan kommersielle innslag kan reduseres.

Utvalet er ei oppfølging av eit anmodningsvedtak frå Stortinget. Føremålet med utvalet er å utgreie korleis kommersiell drift kan utfasast i ulike skattefinansierte velferdstenester, og legge fram ein eigen nullprofittmodell for kvar slik sektor. Utvalet skal også foreslå ein juridisk definisjon for ideelle driftsformer. Som eg gjorde greie for i den ordinære spørretimen den 25.05. 22, kan alternativa til kommersiell drift vere at slike tilbod vert tilbakeført i offentleg eigenregi, at det vert eit større innslag av ideelle aktørar, eller ein kombinasjon av disse alternativa. Men ei utfasing kan òg innebere moglegheiter for framleis innslag av kommersielle aktørar med utgangspunkt i ei strengare regulering av verksemda deira enn i dag. For regjeringa er det viktig at utvalet gjev ei heilskapleg analyse av alternativa til dagens politikk for, og regulering av, dei private aktørane sine roller i skattefinansierte velferdstenester. Det vil gje regjeringa og Stortinget eit godt fagleg grunnlag for den vidare utviklinga av politikken på dette feltet.