Hvilke andre land har tilbudt medisinsk evakuering av skadede ukrainske soldater via EUs ordning for sivil beredskap, og har de satt tilsvarende betingelser om å ikke evakuere soldater som flys direkte fra fronten i Ukraina, slik det rapporteres om i Dagbladet at regjeringen ønsker å innføre?

Hvilke andre land har tilbudt medisinsk evakuering av skadede ukrainske soldater via EUs ordning for sivil beredskap, og har de satt tilsvarende betingelser om å ikke evakuere soldater som flys direkte fra fronten i Ukraina, slik det rapporteres om i Dagbladet at regjeringen ønsker å innføre?

Justis- og beredskapsministeren svarte på skriftlig spørsmål fra undertegnede at "spørsmålet om hvorvidt Norge skal tilby medisinsk evakuering av skadede ukrainske soldater, er til vurdering." I dag melder pressen at regjeringen har besluttet å evakuere ukrainske soldater, så lenge de ikke flys direkte fra fronten i Ukraina. Derfor følger spørsmålet om hvilke andre land som har tilbud medisinsk evakuering, og om disse har satt tilsvarende betingelser.

Jeg vil innledningsvis vise til mitt brev 31. mai til Stortingets presidentskap om samme sak.
Av landene i EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) som har gitt tilbud om medisinsk evakuering (medevac), er jeg kjent med at det totalt er 13 land som har tatt imot pasienter. Av disse 13 landene, er det 8 som har tatt imot eller skal ta imot skadede ukrainske soldater, deriblant Norge.
Hva gjelder landene som har tilbudt medevac av skadede ukrainske soldater, opplyser Emergency Response Coordination Centre (ERCC) pr. 7. juni at ingen pasienter er hentet direkte i Ukraina. De hentes fra naboland, primært Polen. Evakuering skjer altså fra et medlemsland i EU, slik at pasienter som befinner seg i Ukraina må transporteres til eller over grensen til et EU-land.
Helsemyndighetene har vurdert at Norge har en kapasitet på å ta imot 550 plasser til medisinsk evakuering av pasienter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)er nasjonalt kontaktpunkt for mottak av anmodninger om medevac gjennom UCPM. Anmodningene formidles fra DSB til Nasjonalt koordineringssenter for medevac (NKS) ved Oslo universitetssykehus, som fortløpende gjør en vurdering av behandlingskapasiteten når anmodningene om medevac foreligger. I forhold til antall anmodninger om medevac gjennom UCPM, har Norge pr. 7. juni gitt tilbud om medisinsk evakuering av 233 pasienter fra Ukraina. 30 pasienter er ankommet Norge, og 20 pasienter er akseptert og i prosess, derav noen få militære pasienter. Antallet ankomne pasienter til Norge i forhold til antall medevac som det er gitt tilbud om fra norsk side, har sammenheng med at pasienter har akseptert andre lands tilbud, blant annet på grunn av pasientens preferanser om hvor de ønsker å reise. I mange tilfeller er nærhet til eget land viktig, samt at mange ønsker land der de har slektninger.
Jeg vil for øvrig påpeke at det er foretatt en grundig vurdering av ulike sider ved å inkludere militært personell i ordningen med medevac til Norge. Det er nødvendig for å sikre at et tilbud er innenfor gjeldende regelverk og i samsvar med de grunnleggende humanitærrettslige prinsippene. I tillegg må hensynet til våre grunnleggende nasjonale interesser ivaretas. Det betyr at det i forbindelse med en anmodning foretas både medisinske og sikkerhetsmessige vurderinger.
DSB fikk 1. juni klarsignal om å tilby transport til skadde ukrainske soldater. På det grunnlag er ERCC informert om at Norge kan tilby mottak av skadede ukrainske soldater når anmodning om medevac for denne pasientgruppen foreligger.