Hvilke grep vil statsråden ta for å sørge for at alle flaskehalsinntektene, som øker som følge av høye priser for forbrukere, fører til redusert nettleie, og reduserer hvor mye husholdningene må betale for nettutbyggingen?

Hvilke grep vil statsråden ta for å sørge for at alle flaskehalsinntektene, som øker som følge av høye priser for forbrukere, fører til redusert nettleie, og reduserer hvor mye husholdningene må betale for nettutbyggingen?

Reguleringsmyndigheten for Energi har for 2022 satt inntektsgrensen til Statnett på 9,5 milliarder kroner. Nå anslår Statnett at flaskehalsinntektene, som oppstår når kraft selges mellom områder med ulik strømpris, langt vil overstige den grensa som ble satt ned. Fra og med andre kvartal, 1. april, har Statnett satt ned forbrukstariffen til null. Likevel mener Statnett at de ligger an til å tjene mye mer enn de lå an til. Om de tjener 35% mer enn tillatt inntekt vil de få en strafferente, i henhold til forskrift fastsatt av NVE med hjemmel i Energiloven i desember 2012. Denne opplyser Statnett at tas fra egenkapitalen. Dette binder opp midler som må kompenseres med inntekter fra nettleie eller flaskehalsinntekter. Statnett har ikke mulighet til å betale ut penger til strømkundene, heller ikke for å kompensere for månedene før de reduserte forbrukstariffen i år.
Analytikere anslår at, under dagens system, vil prisene forbli svært høye over lang tid. Det kan i verste fall bety at selskapet vil tjene mer enn de trenger, også om forbrukstariffen forblir på null.

Statnetts inntekter er underlagt en streng regulering, og det er Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som er reguleringsmyndighet. Den økonomiske reguleringen skal gi Statnett insentiver til effektiv drift, utvikling og utnyttelse av nettet.
Statnett mottar flaskehalsinntekter som oppstår mellom interne budområder i Norge og på mellomlandsforbindelsene. Flaskehalsinntekter mellom interne budområder i Norge kan i sin helhet gå til å redusere nettleien. I henhold til regelverket skal flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelser brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten mellom Norge og nabolandene, eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien.
Så langt har man praktisert regelverket slik at Statnetts flaskehalsinntekter brukes til å redusere tariffen. Statnett har allerede satt tariffen til null ut året for å begrense merinntekten fra de høye flaskehalsinntektene, men har fremdeles overskytende flaskehalsinntekter utover tillatt inntekt. Flaskehalsinntekter kan enten brukes til å redusere tariffgrunnlaget direkte eller settes på en separat konto inntil de kan benyttes til de fastsatte formålene. Dersom de settes på en separat konto vil flaskehalsinntektene likevel redusere tariffgrunnlaget over tid ved senere bruk av inntekten. Statnetts bruk av flaskehalsinntekter må godkjennes av RME.
Jeg mener at det er ønskelig at flaskehalsinntektene i sin helhet går tilbake til kunden gjennom redusert nettleie. RME arbeider nå med å vurdere handlingsrommet for bruk av flaskehalsinntekter for 2022 ettersom det er ventet at flaskehalsinntektene blir betydelig høyere enn tidligere år.