Mitt spørsmål går til samferdselsministeren. Er det én ting vi politikere stadig blir møtt med fra næringslivet, er det forutsigbare rammebetingelser – det er alt de ber om. Når de skal investere i …

Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Er det én ting vi politikere stadig blir møtt med fra næringslivet, er det forutsigbare rammebetingelser – det er alt de ber om. Når de skal investere i kostbart utstyr, er de helt avhengig av at vi følger langtidsplaner, og at vi følger det vi sier, og de signalene vi sender ut fra dette hus.

Vi vet at senest i fjor sommer mente Arbeiderpartiet her i Stortinget, og Senterpartiet også, at man skulle satse på samferdsel, og at man egentlig burde gjøre enda mer enn hva foregående regjering gjorde. Det skulle bygges over hele landet, ble det sagt. Man skulle bygge smartere.

Tidligere i år var Stortingets transport- og kommunikasjonskomités leder, Erling Sande, ute og sa at han ville avlyse flere av de store veiprosjektene. Det har vært sprikende signaler fra regjeringen under marsjen. Senest 6. mai i år var samferdselsministeren ute i media og utsatte og nærmest avlyste tre store, viktige veiprosjekter. Den 10. mai, få dager etterpå, var representanter fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ute og sa at nå skal vi avlyse, utsette, bygge mindre, mer fylkesvei, mer rassikring. Samme dag, på formiddagen, kom Statens vegvesen med sin prioriteringsliste. De tre aller viktigste prosjektene, som samferdselsministeren hadde utsatt og nesten avlyst uken før, var det viktig å bygge.

Spørsmålet er: Hva er egentlig regjeringens samferdselspolitikk? Er det noen politikk? Og er man enig i at dette er uklare signaler å sende ut til en stor anleggsbransje som står i knestående?